jeg har vært alkis noen år nå, og kjenner meg ikke igjen i kvalmen.. i starten følte jeg det mye, men nå er det borte for lengst.
det jeg får er et hue som ikke funker, angst og skjelvinger før jeg får i meg en liter melk og no mat, og noen ganger magevondt og rennaræv som f i det jeg våkner.

men de bivirkningene dagen derpå jeg anser som verst er at jeg tar myyye lengre tid for å komme i gang med dagens gjøremål, føler jeg må prioritere og komme meg igjen med rehydrering og mat, la d synke og virke før jeg klarer presse meg til å starte på det jeg må få gjort i løpet av dagen.

så kommer ettermiddag ca.. spist og rehydrert skikkelig og fungert noen timer.. da starter jeg evt bli lett i huet, skjelvinger, angst.. da vet jeg at jeg "må" få i meg første øl/dram igjen..

så er det "god" perioden av døgnet utenom da jeg er borte i drømmeland, når alkoen har starta å virke..! da er jeg veldig produktiv, sosial, glad i mat, osv osv. ..så tar det ikke lange tia før jeg er der jeg er nå.. promillen stiger raskt og gjør meg klar for å begynne slokne, og håper jeg klarer time d riktig så jeg sovner i senga og ikke våkner et el annet sted som stolen el sofaen med ødelagt rygg/nakke.

så rinse and repeat. ikkeno liv å anbefale -_-
drev å dyrka no auto weed ute for å bytte om denna gifta til no bedre for helse og sinn, men selv om det var midt i gokkimokk så fant seff en streiting d som ringte snuten, så får se om det blir no bedring neste sesong.