Å ta benzo før man skal røyke dmt, er litt som å ta benzo før man skal hoppe i fallskjerm. Man nummer seg for opplevelsen. Litt som å helle vann på ved før man skal fyre opp.

Personlig har jeg aldri skjønt vitsen, og etter å ha lest div literatur innen psykedelisk psykologi fra 50-70 tallet er jeg blitt meget skeptisk (Stanislav Grof advarer særlig mot benzoer som trippstopper, da han observerte lang lengre negative ettervirkninger i slike pasienter ).

Benzo gir tilsynelatende inntrykk av at man "tåler" opplevelsen bedre. Mens man egentlig nummer seg for viktige inntrykk. Alle jeg vet om som har fått negative bivirkninger som følge av psykedelika har blandet med benzo eller andre beroligende ( mange eksempler her på forumet også). Man blir mindre sensitiv for opplevelsen.

Det er selvklart at en som ikke får gjennombrudd, eller har enorm toleranse for psykedelika, bør se på sitt medikamentbruk som en viktig potensiell brems.

Man kan sammenligne DMT med å kjøre en svært rask ræserbil. Det kan være skremmende og potensielt farlig, Men løsningen på dette er ikke å innta beroligende eller ta noen drinker. Absolutt våkenhet og mental stabilitet er alltid å foretrekke.

Hvis man likevel ikke føler seg klar, er det imo bedre å vente til bedre tider.

Personlig har jeg røyka DMT et par ganger da jeg var litt beruset. Ja - jeg fikk likevel breakthrough, men entetiesa var ikke videre imponert.

Jeg mener det også er en grunn til at man i kulturer hvor DMT er gjeldende, forbereder seg med faste og edruelige ritualer før man inntar substans. Skal man forberede seg mentalt foreslår jeg å la seg inspirere av slike forberedelsesritualer istedet for å gå for "kjemisk numming".