nutz: Synes du er way off her. Hva er det egentlig du er så kritisk til? At familiemedlemmer engasjerer seg i hverandres liv, og forsøker å hjelpe hverandre når de ser at noen sliter? Det er da det minste man bør kunne forvente av nærmeste familie. Og hvor har du det fra at hun er så pågående? Hun sier de har et godt forhold, og hun ønsker å finne en måte å ta det opp på som ikke er ubehagelig for han. Ser ikke noe kritikkverdig i det. At du karakteriserer det som desperat får deg bare til å høres ut som en fornærmet fjortis som bærer nag til alle verdens stemødre. Fyren er forresten ikke en tenåring. Han er 22 år, og utifra det som står her så er det definitivt grunnlag for å være litt bekymret for han. Hvor mange år skal man liksom få sitte uforstyrret i kjelleren før man er klar til å gjøre noe med livet sitt, eller kanskje skaffe seg noen venner?

bjørnar & Blackkoz: Vanskelig å stille slike ultimatum til noen som ikke bor under ditt tak.

Nurse Betty: Send han til oss. Vi kan lære han alt om drugs og pyroteknikk, eller eventuelt bare trene han opp til å bli en mer generell bedreviter =)

Neida. Men kanskje det kunne vært en idé å ta han med på, eller helst bare sende han alene på en reise. Mange som vokser noen cm. på det. 4 uker i Asia for eksempel. Og ikke på en strand eller et fancy hotell, men på en skikkelig bomsetur, med sekk på ryggen og støv i trynet. Kan anbefale India. Bra sted å dra for å åpne øynene for hvor vakker og samtidig blodig urettferdig verden er. Slike reiser kan inspirere og skape mestringsfølelse, og føre til at kjellerstuen føles merkelig trang og kjedelig når man kommer hjem.


Forøvrig lar vi være å stille diagnoser her, selv om det kan være fristende. Det er ikke sikkert han er syk i det hele tatt, og om han er det, så finnes det andre steder og andre mennesker som er bedre skikket til den oppgaven.