Det kan jo gjerne være litt av alt også. Selvom narkotika er inne i bildet, så kan kan kan jo selvmedisenere en underliggende lidelse. Fordi det høres virkelig ut som om det er noe annet (også). Hvis han er 22 år, uten utdanning, venner, jobb eller øyensynlig fremtid så er han jo selv veldig klar over dette og jeg regner med at han får høre om disse bekymringene fra flere andre, og kanskje ikke like mildt som du lufter dem her.
Uansett så tærer nok situasjonen hans på psyken.
Det beste jeg kommer på er å snakke med ham. Og å spørre rolig, og åpent om det er noe som plager ham, og om det er noe du kan gjøre for å hjelpe + hva han selv føler at han trenger. Anbefal lege og psykolog. Kan jo faktisk også være noe somatisk.