Norsk rettstradisjon er preget av pragmatisme. Det er ikke bare ordlyden som teller, men også intensjonen bak. Her skiller vi oss veldig fra t.d. USA som i langt større grad legger vekt på lovens bokstav. Så! Mener du å svindle? Ja, det gjør du. Skinner det gjennom at dette var planen din hvis du blir konfrontert med den siden? Ja, definitivt og i langt større grad enn du kanskje tror. Betyr det at du risikerer trøbbel? Ja, kanskje: Du ønsker å selge en verdiløs vare for mye penger og gambler på at kjøper ikke stiller de riktige spørsmålene før det er for sent. For all del, man har en undersøkelsesplikt, men selger har også en plikt til å ikke være en manipulativ cunt. Når du legger ut noe til en pris som kryper opp mot ekte vare er det rimelig å forvente at man får akkurat det. Noe av grunnen til at næringslivet går såpass glatt her på berget er at man har tillit til hverandre. Dette er verdifullt, og kreative forsøk på å underminere det slås ned på fra flere hold. Du kan derfor risikere å bli korsfesta selv om du teknisk sett har ditt på det tørre om man leser informasjonen du oppgir som en autistisk datamaskin.