Det er vanskelig å forstå deg, siden du insisterer på et "elastisk" språk og ikke har eller anvender noe særlig mottakerbevissthet. Jeg gjør et ærlig forsøk på å forstå deg, og havner på to mulige konklusjoner:

Enten er du psykotisk, i den tradisjonelle betydningen av ordet. Det sier jeg ikke fordi du forteller om opplevelser som ikke stemmer med den "offisielle" oppfatningen av verden. Det å tro på rare ting gjør deg ikke psykotisk. Det er snarere kvaliteten i det du forteller, hvordan du tolker alt inn i noe større og høyere, gir alt en dypere mening og hever deg selv og dine opplevelser over alt det "virkelige" som vi "vanlige" er bundet fast i. Samt at du virker totalt overbevist om din egen tolkning (dette gjelder selv om du avkrefter det med å anvende den samme relativisme på dine egne utsagn, det er bare en videreføring og bekreftelse av den samme tolkningen).

Alt dette gir meg psykosevibber. Hvis det er tilfellet så håper jeg oppriktig at du lander på beina, og at du ikke oppfatter det som at vi harselerer med deg.


Det andre alternativet mitt er at du forsøker å være dyp, og ender med å mystifisere ting som er ganske ukontroversielle. For eksempel snakke om flere virkeligheter, at verden slik du oppfatter den er virkelig, akkurat slik, for deg, mens samme situasjon kan være helt annerledes, like virkelig, for meg. Dette er ikke banebrytende. Hvis et tre faller og ingen hører det, lager det da en lyd... fin nachspielsamtale, vi språkaper har også vært der.

For å ta et annet eksempel, at man kan forholde seg på en måte til den fysiske verden på makronivå, men at den vil fungere helt annerledes på kvantenivå. Det er fascinerende og interessant, og et godt eksempel på at en regel eller et verktøy kan fungere fint på et nivå, og ikke når man går lenger ned i det. Men dette er ikke noe mystisk! Det er kanskje lite intuitivt, men det er så absolutt logisk, virkelig, normalt, ekte og verifiserbart. Likevel spennende.

Det som først og fremst gir meg vibber for dette alternativet er hvordan du forvansker språket ditt, både her og i andre poster. Både med unødvendige fremmedord, nyord og metaforer, ord som bare er oppdiktet eller ord som brukes om noe annet enn det faktisk betyr, i det hele tatt unødvendig mange ord uten å faktisk få sagt så mye. Så kan du selvsagt si at det er et nødvendig virkemiddel for å rive ned normalitetens begrensinger (eller limitasjoner, om du vil), og at det er vår tilkortkommenhet som gjør at vi ikke forstår deg. Poenget er uansett at du ikke kommuniserer noe særlig til oss. Det får meg til å tenke at du ikke prøver å kommunisere, men tvert imot bruker et tilslørende pseudospråk for å fremst/føle deg dypere enn du er.

Hvis dette er tilfellet, så er det litt fristende å harselere med deg likevel. Men jeg skal prøve å avstå fra det