Til det uthevede, at du i det hele tatt tenker i de baner burde du ta på alvor for din egen del. Hans følelser er IKKE ditt ansvar, hva han føler og ruser seg på er ene og alene hans valg og ansvar. Du skriver om hverandre at du vet at du ikke kan gjøre noe, likevel har du startet denne tråden. Det eneste du kan gjøre er å ta vare på deg selv. Det er langt mellom solskinnshistoriene om det i det hele tatt er noen og jeg snakker av erfaring. Du ligger an til å ødelegge deg selv, google medavhengighet, les deg opp på det og oppsøk hjelp for pårørende før du ender opp som pleiepasient.