Personlig er jeg veldig fan av Lucky additive free, men, det viktigste er egentlig hva du gjør med sigaretten før du blander den ut.
En kunst jeg ser ganske få røykere benytter seg av er det jeg og mine alltid har kalt "roasting".

Dette foregår ved at man først væter hele sigaretten - spytt funker utmerket -, for så å forsøke og påføre en jevn lighterflamme frem og tilbake langs sigaretten.
Slik holder man på til sigaretten blir brun, for så at man blåser ut av sigaretten - det motsatte av å ta et trekk av den.
Man vil da se masse røyk som kommer ut av tuppen, og dette er da diverse parfymestoffer etc.

Denne prosessen med væting og "sviing" gjentar man typisk en gang eller to.
Det som gjør at jeg kaller dette for en kunst, er at det kan være ganske vanskelig å gjøre dette uten at sigaretten tar fyr.
Begynn gjerne med mye spytt, og forsøk å ha jevne, kjappe bevegelser.

Om man gjør dette, og kanskje brenner litt på tobakken etterpå, så vil det være mye mindre krevende for lungene å innta tobakken, samtidig som det nok går ann å argumentere for at det er mindre skadelig.
Om man behandler tobakken slik, så spiller det mindre rolle hvilket sigarettmerke man bruker. Jeg har jammen rullet velsmakende jointer vha blodprince.


Annet enn det, så vil jeg hylle postene til Dodecha og Amygdaloid.
De erfaringene som de så åpent deler har mye innsikt.

Problemet med Cannabis slik jeg se det - og som Dodecha peker på -, er at det er et rusmiddel som krever disiplin for å bruke fornuftig. Endel av årsaken ligger i planten selv, mens resten ligger i det faktum at vi - ihvertfall i Norge, mest sannsylig i de fleste land - mangler oppdragelse om rusbruk. Det er ikke akseptert hverken institusjonelt eller privat, å lære barn hvordan man håndterer å innta rusmidler..

Tenk bare på styring av godteri. Jeg fikk godteri på lørdager, og spiste de opp iløpet av kvelden. Hadde jeg godteri, spiste jeg godteri, og dette er noe jeg må jobbe med den dag idag når det kommer til konsum av Cannabis.
Har jeg, så røyker jeg.
Jeg har de siste årene blitt betraktelig flinkere, og et gram kan vare i ganske mange dager, men dette er det meg selv som har lært meg.

Det er en ganske kontroversiell ide sånn sett, å skulle institusjonalisere rusoppdragelse. Og mest sannsynlig vil en slik skolereform ikke skje før lenge etter legaliseringen kommer - noe jeg tror skjer i Norge innen 2025 -, men, jeg tror mye av de forskjellige rusrelaterte problemene vi sliter med har sin forklaring i manglende mestring av rusbruk, og at dette kan bøtes på vha kunnskap, prøv og feil i sikre rammer og åpenhet om rusbruk; til forskjell fra idag, hvor stigmatisering, hemmelighold og feilkunnskap er rådende.

Uansett, viktig å få frem utfordringene som finnes når det kommer til rusbruk også, og ikke bare de fine sidene, samtidig som man viser at de er utfordringer som vi kan løse. Det skal sies at det krever endel forandring før vi kan løse disse utfordringene, men, jeg velger å være optimistisk. Ting er i forandring for tiden, og jeg håper og tror at i dagens internettalder så kan ting kun gå fremover.