Dette skjedde for omtrent tre-fire år siden:

Hadde akkurat spilt basketballkamp mot et lag i Gjøvik-området, første kamp av sesongen. Hadde litt til ingen erfaring med "jazztobakk" på denne tiden. Spilte ferdig kampen, dusjet, skiftet og gjorde meg klar for å sette meg i bilen etter et stort nederlag. Men på vei ut av fasilitetene blir jeg stoppet av en lagkamerat som hadde lyst til å "gå en tur". Jeg ante fred og ingen fare og tok følge. Vi ender opp ved en lokal skole og setter oss ned på trappene mens resten av laget gjør seg ferdige i dusjen. Han dulter borti meg, smiler, og drar deretter opp noe som muligens er den største luringen jeg noen gang har sett makan til. Jeg skulle sitte på hjem i en trang bil, sammen med treneren min og lagkapteinen. Så dum som jeg var, fullfører jeg luringen sammen med han, og ikke lenge etter går vi tilbake til bilen. Jeg var helt borte. Øynene mine var rødere enn djevelen selv, og munnen min hadde lik tekstur som en sandkasse på en varm sommerdag. Lagkameratene mine snakket sammen, mens jeg bare sonet ut og prøvde å ikke delta i samtalen fordi jeg ikke trodde at jeg ville klare å holde maska. Da treneren min kommer til bilen ser han på meg og han andre. Han ler av meg, og gir meg et dytt i skulderen, vet ikke om han mente noe med det, men jeg fikk helt noia. Vi setter oss i bilen og kjører avsted. Bilturen var fire timer lang, men tidsegrepet mitt var helt ute på kjøret. Smelte inn hodetelefonene og vrengte på litt Led Zeppelin mens jeg satt der og nikket langsomt opp og ned i takt med musikken. Vet den dag idag ikke om de skjønte hva som foregikk med meg, eller om de bare trodde jeg var helt mongo. Hørte heldigvis ingenting om situasjonen i etterkant, og regner da dette som en seier for min del