Jeg anser badtrip på det punktet hvor jeg roper etter sykebilen e.l. Jeg er ikke redd for å møte på ubehagelige ting under en tripp, og det var jeg i utgangspunktet forberedt på også, ettersom det jo er en del dårlige ting som har bidratt til at jeg har det som jeg har det. Uten sammenligning for øvrig, så er det ikke behagelig med den ransakinga man må gjøre i en prosess med samtaleterapi heller, men det kan føles ganske bra på sikt (selv om terapi ikke lenger er noe jeg får så mye ut av).
Sitat av
Hypnotisøren
Det kan være et problem med referansesystemet/jordingen som kan gjøre utslag i suggesjonen om at du skal fra en verden til en annen. Trikset er å skrive ned på en lapp du tar godt vare på akkurat når du inntar stoffet. For eksempel "Jeg sitter i Ingunns kjeller, klokken er 21:34 den 15 Juli 2020" Og sleng gjerne på "Gardinene hennes er gule"
Det hjelper i tillegg på å huske opplevelsen når du er tilbake igjen.
Litt usikker på om jeg skjønte noe av dette. Jeg sjekka klokka, og sa det høyt da jeg inntok soppen. Hadde skrivesaker med, men følte aldri for å bruke dem, da jeg uansett aldri forlot denne virkeligheten.
Sitat av
Hypnotisøren
Det kan hende vi har uenigheter om definisjoner her, men om noe forferdelig skjer og det får oss til å bli bedre, er fremdeles det som skjedde forferdelig.
Jeg har bare hatt 1 bad trip men den var den første og jeg er ferdig med det.
Etter 600 år med negative minner ender jeg opp i min oldemors råtnene grav med hodet mitt inn i underlivet hennes med medfølgende stank. For så å bli skutt gjennom kistelokket av masse fyrverkeriraketter som eksploderte og jeg endte opp i et svart stille univers som ville vart i uendelig tid om jeg ikke hadde funnet metode til å slå min vei inn i et annet univers der jeg kan skrive om dette?
Jeg vil kalle det bad trip. Var nervøs i lang tid etter.
Oi, dæven. Hvor mye hadde du tatt da, og i hvilken setting? Høres ikke ut som en opplevelse jeg higer etter, akkurat.
En kompis av meg hadde en trip der han ble konfrontert med et gammel traume han åpenbart hadde mer "slagg i systemet" av enn han orket å ta inn over seg, og i løpet av denne konfrontasjonen fikk han endelig løst seg fra følelsen av at han hadde skyld i det som skjedde ham, og i etterkant klarte han å kvitte seg med en del usunne bekjentskaper, og fikk sågar mindre nakkesmerter. Så det finnes nok en mellomting mellom vagt pustende skyer og din døde oldemors råtne underliv ...
Sist endret av Kilgore; 15. juli 2020 kl. 22:46.
Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.