Dette er sikkert nærmere 7 år siden nå, men husker det så godt ennå.

Var hjemme i leiligheten en sein kveld, og plutselig ser jeg politiet komme kjørende utenfor.
Jeg skjønnte med engang at det var meg de skulle til, og ringte mamma(ja,mamma) i full panikk,
visste ikke hvor jeg skulle gjøre av all Subutexen og amfetaminen,
hadde jo nettopp hamstret inn for noen dager, så var ikke lite å bli tatt for heller.
Samtidig ringte det på døren og jeg tok ned hånden med mobilen, og åpnet.
Før verken jeg eller politiet får sagt noe, hører jeg mamma hyle i tlf:
"SKYLL DET NED I DO, SKYLL DET NED I DO!"
Jeg husker jeg bare stirret på de to politifyrene, og trykkte diskre på avslutt samtale-knappen,
mens hjertet bare sank i brystet på meg. Tenkte at no blei det full ransaking.
De vekslet noen blikk, og det var ikke i tvil om at de hørte hva hun ropte gjennom tlf.
Heldigvis var det ikke narkotikaforbrytelser de var ute etter den kvelden,
men etterlyste en kamerat av meg som foreldrene var bekymret for,
fordi han hadde ikke kommet hjem eller tok tlf.
Jeg sa som det var at han hadde gått til bussen for en stund siden,
så han var ikke her. Det var greit, de sa hadet, og dro igjen.

Skikkelig nære på!