For omtrent ett år siden, stakk jeg av hjemmefra og var hos en kompis. Var flere folk der, og han ene fallt i trappen og blødde slm faen fra hodet og alle måtte gå, før ambulansen kom, så tok med meg spriten min og de 7g med grønnt jeg hadde. Jeg var alene, dritings, fitteskev og redd, klokken var halv 2 og jeg sto i bergen sentrum og ante ikke hvor jeg skulle gå. Jeg var meldt savnet av min mor, og hun hadde snakket med alle vennene mine så hadde ingen steder og gå. Jeg fant meg en barnehage og mekka opp en spliff og grein litt for meg selv. Når klokka nærmet seg fire gikk jeg gjennom torgalmenningen for å komme meg til teaterparken. Jeg så en politibil og dro hetta langt over hodet og bøyde nakken så de ikke skulle se meg. Det hjalp selvfølgelig ikke og jeg hørte de rope navnet mitt. Jeg la på sprang, men de tok meg igjen. De forklarte allt og sa at min mor var veldig bekymret for meg (logisk. Var så dum og egoistisk). Da de sa de skulle ransake meg fikk jeg panikk, begynnte og bable om at jeg måtte på jobb eller noe. Overaskende nok fant de INGEN av greiene mine (omtrent 7g grønnt, en snusboks med litt mekk i, rullepapir, og en liten glasspipe). Så skulle de kjøre meg hjem jeg var dødsglad (og overassket) for at de ikke hadde funnet noen av greiene mine, og jeg må jo ha stinket weed og sprit. Da jeg skulle inn i politibilen så jeg til min forkrekkelse at det so "hundepatrulie" på siden. FAEN. Satt meg inn i bilen og den digre schæfreren begynnte og bjeffe. Heldigvis sluttet den, overaskende nok, og de kjørte meg hjem og jeg fikk ordna opp med mamma, så allt gikk fint til slutt.

Sorry for rotete skrevet, men er ikke helt med mine fulle fem ;-)