Slenger med en egen erfaring på dette. Jeg har også vært borti daglig bruk av weed med dystre resultater. Nå var jeg ikke så pass ekstrem at jeg gjorde det fra morgen av men heller hver ettermiddag til jeg la meg. Jeg vaporiza grønt og gjorde det også fordi det fikk meg til å føle meg bedre, avslappet og mer angst fri enn edru meg. Det tok ca 2 år med hyppig bruk, hvor de siste 8 månedene var daglig, til jeg gikk på en smell.

Psyken min ble verre over tid pga dette. Det skjedde gradvis så det var ikke noe jeg så før lenge etter at jeg ble ferdig og fikk tid til å tenke over det. Ting krevde mer energi av meg, alt ble mindre morro og mer stress, og jeg fikk en økning av angst når jeg var edru. Pga alt dette så falt jeg inn i en depresjon som sakte men sikkert førte meg inn i en ond sirkel. Fordi jeg følte meg dårligere så ville jeg oftere prioritere ting som fikk meg til å føle meg bra kjapt og lett. Dvs fast food, spille langt ut på natt og selvfølgelig, mer weed. Jeg endte også opp med å unngå ting som var mer slit men som hjelper med psyken, som f.eks trening, hygiene, søvn, næring, sosial kontakt osv. Som sagt, dette skjedde veldig sakte og gradvis så dette har jeg ikke sett med klarhet før lenge etterpå. Er heller ikke så lett å se klart når man er i cannabis tåken uansett! Det er jo et rusmiddel som gjør det enklere å føle seg vel med ingenting å gjøre og når man føler seg vel, hvorfor tenke over det som ikke fungerer?

Det var ikke bare mitt edrue liv som ble påvirket av dette heller. Når man holder på som jeg gjorde, så vil man sakte men sikkert innsnevre komfortsonen sin. Og når komfortsonen blir liten nok så vil også de tingene som tidligere hjalp også bli ekkelt og ukomfortabelt. Jeg begynte å oppleve angst under weed rusen og alle disse uvanene jeg hadde bygd meg gjorde meg også ukomfortabel. Uansett hvilken vei jeg så, så så jeg bare problemene som hadde fetet seg opp over lang tid i det usynlige. Likevel så fortsatte jeg, selvom jeg hadde begynt å oppleve fysiske smerter i kroppen og voldsomt negative tanker pga angsten og depresjonen som hadde forverret seg. Jeg dro aldri ut, ikke på butikken en gang, fordi angsten var uholdbar. Som sagt, jeg opplevde fysiske smerter. Det stopper heller ikke der for som de som har opplevd angst selv vil forstå, så blir det mye grubling og spekulering ut av det. Kombiner dette med den kjente paranoian som weed kan gi så blir det ikke lekkert. Jeg klarte å overbevise meg selv om at jeg var døende etter å ha gått med disse problemene noen måneder. Og da var det gjort og jeg sliter fremdeles med konsekvensene av dette 1 år senere.

Med en komfortsone som ikke var stor nok til å romme meg selv en gang og et sinn som ikke klarte å tenke klart pga rus, så fikk jeg mitt aller første panikk anfall under rusen. Nå burde jeg nevnte at dette skjedde to ganger på rad og da ikke bare med grønt heller. Jeg opplevde det først med 2C-B så fort jeg blandet det med weed, og enda en gang på LSD etter at frøet hadde blitt plantet. Jeg føler likevel at dette med weed er relevant her med tanke på at tegnene på en forverrende psyke var der lenge før det var snakk om dårlige erfaringer med disse midlene og det var bare weed som jeg brukte ofte nok til at det var et problem. Og som sagt, jeg hadde utviklet en negativ reaksjon til weed med negative tanker og angst til punktet av fysiske smerter.

Anyway, for selveste opplevelsen: Brystet spente seg og jeg fikk kramper i hele kroppen. Jeg kunne ikke ligge, sitte, stå eller gå rundt uten at det gjorde forferdelig vondt. Det kjentes ut som om noen hadde tatt skikkelig grep rundt hjertet mitt og skviste det for harde livet. Jeg ble blek som et lik, følte at kroppen sto i brann og kaldsvettet som bare det. Det føltes ut som et hjerteinfarkt og jeg var pissredd. Første gangen så skjedde dette over 6 timer, men den andre gangen så foregikk det over hele 20 timer. Eneste grunnen til at det tok slutt var rett og slett fordi jeg mistet bevisstheten. Det var utmattende for å si det sånn. Når jeg sier at det var et mareritt så underdriver jeg voldsomt mye. Jeg var sånn og si bombe sikker på at det var det, jeg skulle dø den kvelden.

Dagen etter når jeg våknet så føltes ting rart ut. Alt var rolig igjen, men likevel så urolig. Det føltes ut som om noe dystert og farlig lå i lur uten at jeg var fullt klar over det. Og vipps, så skjedde det igjen i edru tilstand. Og igjen, igjen og igjen... Det skjedde når jeg gikk ut for å ta en røyk, det skjedde når jeg var sulten, det skjedde når jeg spiste, når jeg var trøtt, når jeg var sliten, i heiser, tog, buss, kjøpesentre, overalt. Det skjedde til og med når jeg sov og når jeg skulle sove. Jeg har dødd eller holdt på å dø altfor mange ganger i drømmene mine i ettertid og hver gang så føles det skremmende virkelig ut og fortsetter etter at jeg bråvåkner. Alt minte meg om opplevelsen min. Og selvfølgelig, det skjedde hver eneste gang jeg vaporiza grønt igjen. Den gode følelsen var totalt borte og hele opplevelsen var rett og slett 100% negativ. Jeg har vært noen turer innom både legevakt og lege i ettertid pga hvor virkelig det føles. "Heldigvis" så er det bare panikk anfall. Jeg visste ikke at en følelse kunne føles så farlig og ekte ut til det punktet at det føles ut som å dø før alt dette begynte å skje, det er helt uvirkelig hvor forferdelig det er.

Men, tiden leger alle sår og det går bedre. Jeg har ikke hatt noe panikk anfall på ca. 5 måneder nå men jeg er langt ifra kurert, om det i det hele tatt er mulig. Jeg kan fremdeles få følelsen av at panikken kommer, men jeg har mine strategier på å roe meg selv ned. Jeg kan også vaporize weed igjen men det er langt ifra det samme som det en gang var. Det blir gjerne mye mindre doser og jeg må ofte bruke litt av høy tiden min på å roe meg selv ned. Det kan være behagelig av og til, men ikke hver gang. Det er også fort gjort å få i seg litt for mye og da eksploderer det helt. Ikke morro, men det er hva det er. Jeg har hvertfall lært leksa mi på at jeg ikke kan drive med det her hver dag. En ganske ekstrem lærepenge, men det var vel kanskje det som måtte til når alle de andre ble totalt ignorert

Men ja. Det er ikke noe garanti på at man følger i mine fotspor men det er fullt mulig. Det er dessverre ikke bare jeg har som har reagert på denne måten som jeg fant fort ut av etter at jeg begynte å google etter folk med lik erfaring. Det er jo også forskjellige grader av det, men ubehagelig uansett. Jeg blandet også med et annet rusmiddel under den første opplevelsen og den andre hadde ikke direkte noe å gjøre med weed utenom at det skjedde pga frykten etter den første opplevelsen. Men, som sagt, etter min googling så har folk opplevd lignende med bare weed også. Som helt sikkert ville skjedd med meg også om jeg hadde fortsatt med det og ikke inkludert disse andre midlene.

Dette ble ganske langt! Om du leste det, så håper jeg du får noe ut av det. Jeg er ikke imot weed etter alt dette, langt ifra, men jeg har fått en forståelse om at det er viktig å ha et sunt forhold til det. Alle reagerer også forskjellige så det er jo selvfølgelig noe man finner ut av selv. Bare vær ærlig med deg selv og ikke løp fra dine problemer med rus så finner man nok fort ut av det.