1. De har skutt opp i et enormt tempo, men de har også allerede fått tyn (fra vår gamle idiotkjenning Viasat) for å ha allerede de-orbitet en mye større andel satelitter enn de sa initielt (og Viasat har da ekstrapolert antallet av Starlink-satelitter de tror vil feile basert på dette tallet, men han som står bak rådatagrunnlaget har ikke sagt seg enig i Viasat sine fremtidspådommer).

2. Jeg vedder lett en årslønn på at Starlink aldri vil få H24 dekning rundt polene. De eneste kommunikasjonssatelittene som går i polar bane idag er Iridium, og selv de klarer f.eks. ikke gi stabil forbindelse til Bjørnøya (som har to perfekte fiberkabler som går rett forbi og videre til Svalbard, betalt for av NASA nettopp for å få ground station på Platåberget rett ved siden av Svalbard Lufthavn, Longyearbyen)..

De få særingene som bor fast, enten midlertidig eller fast i så polare strøk, og som ikke allerede har fiber (som Svalbard) eller skal få Starlink (som Canada), de er så ekstremt få at de rett og slett ikke er verdt å bygge ut kommunikasjonssatelitter for. Husk, en polar bane krever mer å sende opp, fordi du allerede "går i bane" når du står på bakken rundt ekvator, det eneste du trenger er å øke høyden og så ha stor nok hastighet til at du er raskere enn hastigheten du faller imot jorden pga tyngdekraften. Som om det ikke er nok, du trenger like mange satelitter i polar som vi har idag i geostasjonær bane, for ved hver rotasjon satelitten tar, så vil jorden ha spunnet 90 grader en annen retning, så du følger ikke en gang lengdegrader siden jorden spinner andre veien. Selv de som jobber på satelittdekningen de har på Amundsen–Scott-basen har ikke skikkelig satelittdekning den dag idag, da de må bruke noen få NASA-satelitter som går i usedvanlig skeive baner rundt ekvator og kun tidvis "ser" ned til sørpolen.

3. Fly og skip (som faktisk beveger seg på områder hvor det ikke allerede er mobildekning, og de skifter ikke retning så ofte som biler) ser jeg ikke bort ifra vil kunne benytte seg av Starlink, men biler tviler jeg veldig på. SpaceX har fått godkjent sine søknader til FCC (og videre til ITU) for frekvensene de bruker nettopp for de de bruker retningsstyrte antenner både for sending ned og opp. En satelitt som sender ut TV-signaler til kun mottakere på bakken som vi er kjent med i Norge trenger ikke søke om enormt mange frekvenser nettopp fordi de kun skal sende ett signal og mange skal motta dette. De TV-satelittene er også geostasjonære så de holder seg noelunde over samme geografiske område på bakken døgnet rundt, året rundt. SpaceX sine paraboler på bakken beveger seg for å koble seg på den mest optimale satelitten til en hver tid, og de trenger ikke bevege seg raskt fordi de skal være stasjonære på bakken. Setter du det på en bil, selv en førerløs bil, så er det mye uforutsigbarhet (husk at en førerløs bil også må ta høyde for lyskryss, andre trafikkanter, fotgjengere etc, og du vil slite hardt med å følge satelitten. Som om det ikke er nok så har beta-testerene allerede funnet ut at hver enkelt Starlinkparabol de har mottatt er låst til et sted imellom 60 og 90 miles ifra sin oppgitte adresse (selv om de beveger seg i områder med dekning). Ikke det vi vanligvis kaller geo-fencing (siden dette blir det omvendte av soner du må holde deg unna, dette blir soner du må holde deg innenfor), men i mangel på andre ord så er de i praksis det. Kort sagt, for de aller fleste, selv de som ikke har fiber hjemme idag og ser frem til Starlink hjemme, så er infrastrukturen i all hovedsak allerede på plass (der bilene beveger seg) i form av basestasjoner for mobil, og båndbreddekravene som bilene selv trenger når man beveger seg er usedvanlig små (bilen i seg selv trenger ikke en video-uplink liksom).