Hvilken: Banalitetens tyranni av Christian Borch

Hva: Samtidshistorie slik en erfaren journalist, utenrikskorrespondent der han fokuserer på hvordan økonomiske hensyn snek seg inn der de ikke passer inn, og hvorfor de fikk innpass. Samt hvor banalt det er at befolkningen som ikke hadde noe med skapelsen av de økonomiske krisene nå skal lide, mens kjeltringene får nye styreverv, reddes av stater som presser opp penger. Eller når befolkningen tar regningen når konsulentselskaper inntar dobbeltroller og skor seg på befolkningens skattepenger mens deres løsninger er shitty shittesen gang på gang. Men vi fortsetter å bruke de med fornyet tillit etter neste anbudsrunde.

Hvorfor: Jeg hører på "Du Verden!" en podcast om norsk utenrikspolitikk og mangelen på offentlig diskusjon, der de prøver å starte en plattform for det. Fikk der høre at Borch hadde nylig skrevet en bok, og synes han på podcasten gjorde en god figur. Så når jeg var innom en bokbutikk for å kjøpe meg en tilfeldig bok, fant jeg den, og da ble det den.

Hvordan: Borch går igjennom hvordan han mener vi fra 1980-tallet har gått sovende mot et stup, og trodd overoptimistisk på at markeder kan stige inn i evigheten, bare de er frie nok. Når dette går galt, så må styresmakter banalt nok ta kontroll, og så helst gjøre markedene enda friere - for det var jo her problemet lå? Borch forklarer hvorfor det ikke er tilfelle, og slenger inn en referanseliste som er seigere enn jellyshots på gulvet dagen derpå og begrunner det meste ved å peke til giganter innen økonomi, filosofi og andre fagfelt og deres meninger. Tidvis svært treffende skrevet, men jeg må ærlig innrømme jeg etterhvert blir lei av alle fremmedordene og ordspråkene han bruker for å hamre inn poengene. Normalt er jeg veldig glad i sistnevnte, men når man har smelt inn 4-5 på en side, og det skjer regelmessig, blir det for mye av det gode. Istedenfor at boken da kan nå ut til massene, som jeg håpet han ville med dette budskapet, så ser jeg for meg at de eneste som tar opp denne boken vil være slitne samfunnsvitenskapstudenter på nachpiel som skal sirkelrunke enigheten deres om at samfunnet er fucked. Noe de for all del skal få gjøre, men jeg håpet boken skulle være skrevet mer for å treffe de som ikke allerede er enige før de åpner boken.