Hvis du er ekstremt forsiktig med doseringen, og du tynner spriten ut ned til noe tilsvarende øl. Så burde det gå bra. Doseringen er nøye, for rectum har en vannvittig høy absorbsjonsprosent. Derfor det er relativt vanlig med stikkpiller.
Er alkoholprosenten for høy, så vill det garantert svi, men en kan også få mer eller mindre overfladiske vevsskader. Dette tar jeg opp nedenfor.

Så til dosering:
Dette er noe jeg leste i en avis på 90-tallet. Hukommelsen er ikke 100 %, men jeg skal gjenfortelle den så godt som jeg husker.
Dette skjedde på et sykehus, og det var en pasient som skulle ha røntgenundersøkelse av tykktarmen/rectum. Da skulle det bli satt kontrastmiddel som klyster, og rett inn i røntgenmaskina. Men legen som satt dette, tok feil av flaska med kontrasmiddlet og ei flaske legesprit ( 96 % ). Når dette ble kylt inn i ræva, så hadde pasienten skreket veldig mye, og klagd på det sved noe enormt. Legen kvitterte med, at kontrastmiddlet ikke ga en sviende virkning. Etter en liten stund, så ble pasienten rar, og de skjønte at noe var galt. Det var da de oppdaget tabben. Det ble da hurtig tatt blodprøve av pasienten, og den viste over 5 i promille. De ga han kunstig åndedrett og det de hadde av mottiltak. Pasienten ble utskrevet noen dager etterpå, med en sår bak.



Så til det med vevsskader: For å forstå dette, så må en forstå det med molekylers polaritet og cellemembran. Vann består som kjent av to hydrogen og ett oksygen atomer. Der en kan sette oksygenet i midten, og hydrogenene da ut på siden med en vinkel på 104,5 grader. Altså hydrogenatomene vil da være nesten på en side av molekylet. Altså det er ikke i balanse. Hydrogentaomene gir sine ene elektron (som er negativt ladet) til oksygenet. Altså elektronene vil være mere rundt oksygenet enn protonet (som er positivt ladet) som er igjen av hydrogenet. Så slik sett så får da hydrogensiden en positiv ladning, mens den motsatte siden blir negativ. Dette gjør vann til et polart molekyl. Polare molekyler har en eller annen ladning, som kan f.eks. bindes mot vannets positive eller negative side. Så når du løser natriumklorid (koksalt) i vann, så er natrium og klor bundet via en ionebinding (en relativt svak binding). Så det blir Na+ (natriumion som har gitt sitt elektron til klor) og Cl- (klorion som har tatt elektronet fra natrium). Der Na+ setter seg på en negativ side av et vannmolekyl, mens Cl- setter seg på en positiv side av et vannmolekyl (hydrogensiden).
Fett og lignende har ingen slike positive og negative sider. Derfor er ikke fett/olje løselig i vann.

Så til cellemembranen. En cellemembran består av fosfolipider. Altså fett består av 3 fettsyrer, som er bundet til alkoholen glyserol via esterbindinger. Hos en fosfolipid, så er den ene fettsyra byttet ut med fosforsyre, som det også er koblet et annet polart molekyl på. Så et fosfolipid er et molekyl, som har en ikke polar side og en polar side. En cellemembran består av to tepper med fosfolipider, der de polare sidene vender ut (hydrofil = vannelskende/vanntiltrekkende), mens de upolare sidene vender inn (hydrofob = vannfryktende/vannfrastøtende). Så cellemembranen har da en hdrofil utside, men en hydrofob innside. Dermed klarer en celle å holde vannet på hver side av cellemembranen. Inneiblant i denne membranen, så har du også en del store proteinmolekyler, som slipper inn og ut stoffer og har andre virkninger etter celletype og mye annet.

Det er her alkoholen kommer inn. For den er delvis løselig i fett og lettløselig i vann. Altså alkoholen kan trenge inn imellom "teppene" med fosfolipider, og på en måte løse opp disse. Dermed er cellemembranen ødelagt, og innholdet i cellen renner ut. Altså cellen er død. Det er mye derfor en kjenner det svir, når en får sprit i et sår og i ræva, og dette berører nerveceller. For det da begynner å bli ødelagt vev. Altså om det er noen tusen celler som dør, så er ikke det helt det store problemet. Men en ser gangen i dette. På hendene og huden ellers, så er det noen lag med døde celler ytterst, så der merker en ikke dette. Det er derfor, at en også kan sprit som desinfeksjonsmiddel mot bakterier. Bakterienes cellemembran blir ødelagt av spriten.
Når vi er inne på dette, så er såpe et salt av fettsyre. Der hydrogenet i karboksylgruppen er byttet ut med natrium- eller kaliumion. Natriumet eller kaliumet gjør saltet vannløslig, men ikke hydrogentet. Dette har noe med avstanden mellom atomkjerna og dette ytterste elektronet i atomet. Så et slikt salt av fettsyre, få da en liten polar ende, og resten er upolart. Så den upolare delen binder fett inn i små kuler, mens den polare står ut mot vannet. Derfor så har også såpe en viss desinfiserende effekt. For såpa har også en liten cellemembranoppløsende effekt.