Opplevelse #4 - "Flashback! Sol, syre, ketamin og 17. mai!"
Stoff: LSD og Ketamin
Mengde: Ca. 60µg. 600mg ketamin på deling. Preload med 5-HTP.
Set: Noe nervøs. Småsliten.
Setting: Sammen med Lim i byen etter det værste av feiringen hadde gitt seg, senere i hans leilighet.

Lim inviterte meg med i et fint lite hull som de kaller for k-hole. Den 16. mai fant vi ut at det var en god idé å oppleve byen på en mild dose syre først, så vel fremme hos ham heiv vi oss noe 5-HTP, før vi begynte å suge på hver sin halve lapp. Jeg gikk på denne tiden fremdeles rundt med noia for å få panikkanfall, som jeg sporadisk hadde slitt med i lengre tid etter 2C-B-turen.

Så jeg sa "fuck it, vi har antipsykotika og benzoer i verden, god tur" og begynte å smatte på den søte halve lappen jeg hadde, noe nervøs for utfallet, men ikke for mye. Dette var min første syretur.

Vi spaserte mot byen og hadde en fantastisk dag, ingen hint til angst eller noe oppstod under trippen, med unntak av når jeg trodde at jeg så exkjæresten min, den ene personen jeg hadde minst lyst til å oppleve på syre etter et kjapt brudd og ingen kontakt på over et år. Jeg var av en eller annen grunn på tripp, mens Lim bare følte seg lett stimulert hele dagen. Jeg gikk rundt med små visuals, endrede tankespor og forsterkede sanseinntrykk og opplevde en ellers vakker vårdag på en noe kjekkere måte.

Men etterhvert begynte skyene å komme, og vi bevegde oss hjemover til Lims residens for å putte ketamin i nesene våre, etter å ha vært og handlet litt hasj for å forhindre kvalmen man gjerne får av ket. Like før vi var kommet oss hjem, fikk jeg vannvittig vondt i foten - en krampeaktig smerte. Når vi kom hjem forstod jeg hvor sinnssykt sliten jeg var.

Det som skjedde da var at jeg begynte å tenke kausalitet, noe som dere erfarne vet at ikke er noe særlig uvanlig på syre. Problemet her var at leiligheten var tom. Vi skiftet fra total idyll, til en komplett tomhet. Været føltes veldig rart, noenlunde lik den feelingen man har når bussene begynner å gå tidlig om morgenen og man fremdeles er våken. Leiligheten hadde ingen stimuli, det var ingen musikkanlegg, ingen TV, jeg hadde et hode som snurret og følte meg over hodet ikke klar for hverken samtale eller ketamin. Så tankene mine begynte gradvis å ta knekken på meg, og jeg satt med en angst hele tiden. Jeg fikk masse assosiasjoner til min 2C-B-tur, og begynte å gjenoppleve enkelte "the matrix" følelser. 15mg diazepam ble tatt, etter en samtale med en erfaren psykonaut om hvordan det lot seg kombinere med ketamin senere (skal ikke gi opp, sa folk!) og vi spaserte vi ned til pizzasjappen på hjørnet og fikk oss pizza av noen skumle terrorister. Inne på pizzasjappen føltes det ut som om hele rommet skulle velte i en eller annen retning, og jeg glemmer aldri ansiktsuttrykket til den ene skumle terroristen. Etter mat og diazepam, slo jeg meg på en måte til ro med at jeg kom til å ha litt noia i et par timer fremover, og jaggu så løsnet det ganske kjapt. Joint ble mekket, og ketamin ble knust opp.

Resten av trippen er ikke så relevant, men det jeg vil påpeke med denne trippen her er at den var ubehagelig, en badtrip mot slutten, av den typen man gjerne opplever i dårlige settinger. Her hadde det uten tvil virket å ri stormen ut, fremfor å ta diazepam.

Allikevel var det totalt sukkerspinn i forhold til trippen jeg hadde på 2C-B.

Ettereffekter var det heller ikke så mye utav, bortsett fra de vanlige flashbacksene jeg får i uken etter jeg har spist syre, noe som visstnok er normalt for rundt 20% av de som bruker det.

--

Etter denne trippen har jeg ikke hatt noe særlig til badtrips hvor det har tørnet for meg, men jeg har opplevd skremmende ting på tripp, og ubehagelige tripper som er av et standard "badtrip" kaliber, som gjerne hadde blitt mye værre uten den erfaringen jeg har opparbeidet meg.

Fortellingene som følger nå er episoder i ellers større og mer innholdsrike tripper.

--


Opplevelse #5 - "Blålys"
Stoff: Sopp
Mengde: 3g tørket cubensis
Set: Happy clappy
Setting: T sin residens, gettogether med kameratgjeng. To førstegangstrippere, tre erfarne og T selv med moderat erfaring.

På en vanlig kveld på gettogether hos T endte Vi opp med å ha i oss sopp hele gjengen, etter litt varm overtaling fra min side om at det var en god idé. Først var vi bare tre kompiser fra ungdomsskolen, men nye kompiser vi har fått gjennom T kom opp en kort stund etter vi hadde tygget i oss soppene. De ble fornøyd med forslaget, med unntak av sistemann som var litt usikker, men som allikevel ble med (og overlevde pent og pyntelig gjennom det hele uten problemer).

Vi hadde nok sopp, valium til alle, nok ketamin til å snorte oss i koma og god weed. Et eller annet sted skrapte vi frem en kapsel med 2C-B til senere også. Kvelden var duket for mye moro. Jeg underholdte de andre ved å kle meg og oppføre meg snodig og ved å gjøre ting som å være forsøksdyr for en totalt mislykket fårikål, underholde med lasere og andre ablegøyer. Kvelden var generelt sett veldig bra.

Under denne trippen var det tre fenomener som bet seg fast hos meg. Det første var at vi hadde en stol midt på gulvet, og trang plass i sofaen. Derfor endte alltid en person opp med å sitte i denne stolen. Først ut var jeg, og i det jeg satt meg i stolen fikk jeg den kjipeste følelsen noensinne. Jeg følte meg som på en solid hangover av et eller annet slag, med et tankekjør av en annen verden. Der gikk det ikke an å sitte, fant jeg ut, og fikk de andre til å skvise plass til meg i sofaen. Så var det nestemann sin tur, han satt seg i stolen ved en tilfeldighet etter å ha kost litt med ovnen på gulvet. Han planter skinkene på stolen, og ender opp med samme kjipe greie som meg, uten at han egentlig visste hvordan jeg hadde det når jeg satt der. Snål stol. Tredjemann satt seg der, dog på en lavere dose enn oss (!) og skjønte ikke hva vi klagde over når vi sa at den stolen der var en oppskrift på en dårlig tripp.

Det andre fenomenet som vekket undringen min var da jeg skulle en tur på do. Midt på gulvet steilet jeg over på siden og holdt på å tryne noe jævlig fordi gulvet er så skeivt. Etter under et sekund roper han ene (som har bodd der før) ut "SANT? Sant det er skeivt der?" - tydeligvis et sted på gulvet som alltid blir skeivt på tripp. Gulvet er helt i water på det stedet.

Og så det tredje, som egentlig er hele poenget med hele rapporten:
Den ene first-timeren satt, lur som han var, og pekte på diverse ting med mine laserpekere ut vinduet. Et par minutter etter han har satt seg i sofaen, ser vi tegn til blålys. Vi ser ut vinduet, og der står det en brannbil.

Og fy faen så noia vi fikk. Vi så ut en gang. Vi så ut en gang til, og så turde vi faen meg ikke mer. Vi klarte å overbevise oss om at brannbilen var der på grunn av laserene, noe vi til dags dato egentlig ikke vet. T trodde at politiet kom (det gjorde vi vel kanskje alle), og fikk en ekstrem DejaVu, fordi han hadde drømt om scenarioet tidligere. Vi satt og drøftet hva vi skulle gjøre, og så for oss at politiet kom til å banke på døren om kort tid.

Brannbilen forsvant etterhvert, og vi klarte å legge det hele fra oss. I 5 minutter. Det var selvfølgelig jeg som måtte ta saken opp igjen, også var det på'n igjen med drøfting og resonnering. Det som skremte oss mest var at vi fremdeles var ute av stand til å gjøre så mye normale ting uten å surre, og det lå dop og utstyr over hele leiligheten. Med andre ord så følte vi oss ganske så hjelpeløse. T var veldig bekymret, og etter en stund med overbevisning om at vi andre skulle ta på oss stoffene om det kom noen, la han seg for å sove.

Etterpå fikk jeg vite at hele gjengen hadde spist sine valium, utenom meg og en av de andre førstegangstripperene (pyser ), og T hadde flushet dop for et par tusen ned i dass i noia-sjokk. Da jeg fikk vite dette innså jeg selv hvor utrolig noia vi hadde hatt hele gjengen, og vi tre som var igjen fortsatte kvelden med en lett dose 2C-B, bongtrekk og et k-hole som overgår nærmest alt av mine andre psykedeliske opplevelser.

Det som er viktig å få med seg etter denne trippen er hvor sinnssykt noia og andre fenomener smitter når man er på psykedelika, hvor irrasjonelt man kan tenke, og hvor langt man faktisk kan psyke seg ned.


Opplevelse #6 - "Hentet av aliens på ketamin"
Stoff: Ketamin
Mengde: K-hole
Set: ?
Setting: Sofaen

Det var vel 4. kvelden den uken jeg bestemte meg for å stikke en tur i k-hole for kvelden. Jeg hadde hatt et tett ketaminforbruk de siste ukene, rett og slett fordi stoffet er omtrent like enkelt å bruke som cannabis, og på en eller annen måte føles nesten totalt harmløst, foruten det at det er rimelig vanedannende.

Så jeg satt meg på sofaen og snortet 150mg ket fra speilet mitt, med den holdning at jeg kun skulle ha meg en liten chill musikkopplevelse før jeg sovnet. Full guff med minimal techno på ørene, et glass med drikke for å fjerne smaken av ketamin, et mørkt rom og et bord med et speil, barberblad, et rør å snorte med, og meg. Perfekt.

Selvfølgelig ble det refill, og refill, og refill, slik det ofte blir med ketamin, og man ender opp med å snorte en solid halvgrammer før man gir seg. Den siste streken ble snortet i en tilstand hvor jeg knapt klarte å måle opp noe som helst og egentlig var på tripp, men ikke i k-hole; rett under 200mg - rett i nesa. Også var det ned på sofaen igjen, med tung og høy ketaminmusikk.

Jeg hørte bl.a. på Dave The Drummer ft. Chris Liberator - One Night in Hackney, og tankegangen min ble mer og mer preget av den "dont give a fuck"-holdningen som låten utstråler (og som ketamin i seg selv gjerne skaper). Tankene mine var rå, uten hemning, uten hensyn og kun basert på ond, rå og dyrisk impuls. Plutselig tok trippen en helt annen vending - rommet begynte å snurre litt, også mer, også litt til, og plutselig blir jeg dradd opp i et rom som føles som om det nærmest var utenfor kroppen min, helt i toppen av hodet mitt. Der vandrer det rundt entiteter av et slag som skal fortelle meg noe, de representerte seg visuelt som aliens. Der oppe fikk jeg streng beskjed om å roe ned ketaminforbruket mitt, og i tro tripplogikk så håndterte jeg dette som en samtale med et annet menneske. Jeg ble sendt med rakettfart ned igjen, ikke engang halvparten så påvirket, med en forjævlig noia. Jeg trodde egentlig ikke det gikk an å føle slik på ketamin, men den gang ei. Jeg fant ut at det å legge seg var best, men det ble tydeligvis vanskelig å sove, så jeg ble liggende der, med et tankekjør, en bekymring og en merkelig form for paranoia etter det jeg opplevde, helt til jeg endelig klarte å sovne.

Det skremmende med denne opplevelsen var at det føltes likt som en ekstern opplevelse, altså rett og slett helt ekte, selv om jeg visste at det hele mest sannsynlig er konstruert i min egen hjerne, observert bak lukkede øyne. Jeg har opplevd mye rart på ketamin, men jeg har aldri følt en slik direkte kontakt med "entiteter" hverken før eller siden på det stoffet som vanligvis føles så kjemisk, kaldt og spesielt.

--

Den neste som følger er et eksempel på en vanskelig tripp uten at man freaker ut.

--

Opplevelse #7 - "Attribuering"
Stoff: 2C-B
Mengde: ca. 5mg
Set: Sliten, stein, ikke i festhumør
Setting: På fest...

Etter en dag som begynte med røyking og besøk gikk jeg for å finne noen å finne på noe moro med. Jeg endte opp hos noen naboer, som skulle avgårde på en liten hippiefest, med div. syrehoder og alternativmennesker. Jeg var egentlig bare ute etter noen å preike drit med, så noe slapp og uentusiastisk fulgte jeg med på denne festen, som fant sted i en av byens kollektiver. Vel fremme var det godt over halvparten kjentfolk, pluss enkelte jeg ikke har møtt før. Jeg hadde med weed, og begynte å rulle jointer for å sende rundt. Jævelen hadde gitt meg 100% indica.

Jeg er ikke spesielt glad i indica.

Så siden jeg var stein, på den måten at man bare sitter der og glor og holder kjeften lukket, og alle de andre var på syre og skrattet og lo, fant jeg ut at jeg skulle ha i meg noe 2C-B, i håp om å klarne opp litt i topplokket og bli litt mer sosial. Jeg hadde ikke tid til syre, for jeg skulle jobbe dagen derpå. Jeg tømte ut og linet opp to små streker til meg og en venninne. Mer til henne, da blir hun glad, tenkte jeg. Jeg skulle bare ha en piff.

Desverre så endte jeg ikke opp med å kvikne til, men derimot ble jeg mer loket og helt sugd tom for energi. Tom for tanker, og full i grubling og spekulering. Trippen ble mørk. Menneskesynet mitt ble mørkt. Formen min ble rett og slett bare rar og tom. Jeg satt der i min egen misantropiske verden og brukte min livserfaring og menneskekjenneregenskaper på de værst tenkelige måter - for å dømme andre. Jeg "så" igjennom alle som satt der, hvilke typer de var, hvilke tendenser de hadde "som narkiser", kyniske jævler ja, og han der med det sleske gliset, han er sikkert en slu faen, osv. Det ble til at jeg bare jattet litt med her og der, mens jeg egentlig satt og synes det hele var regelrett kjipt, fordi jeg ønsket så sterkt å delta i selskapet, men over hodet ikke klarte det. Det hele foregikk i tillegg på engelsk grunnet mye utlendinger - det gjorde ikke akkurat saken lettere.

Heldigvis kom det en liten solstråle på besøk, noe som gjorde meg litt mer fornøyd i en kort periode. En person jeg er skikkelig trygg på og virkelig liker. Det endte dog opp med at kommunikasjonen min sviktet også der, og jeg gikk hjem og følte meg særdeles handicappet og som om jeg hadde laget sirkus av meg selv. Jeg oppførte meg rart, og skjønte meg ikke på hvorfor jeg gjorde det jeg gjorde, og sa det jeg sa. Når jeg kom hjem doblet jeg dosen med 2C-B og røykte meg en joint med all weeden jeg hadde igjen, og lå på sofaen i en misantropisk, stakkarslig tilstand hvor jeg følte meg svært lite tilstrekkelig til noe som helst. Til slutt bare gav jeg opp og gikk for å legge meg, mens jeg kvernet videre på vanskelige tanker.

To dager etterpå innså jeg hvor langt inne i hubbabubbaland jeg hadde vært, og mens jeg skriver dette faller endelig brikkene på plass. Selv om jeg aldri freaket ut under denne trippen var det en påkjenning for psyken mitt å føle seg så utilstrekkelig blandt både kjente og ukjente.

Hvis dere lurer på hvorfor jeg tok mer og røykte mer, så var det av ren og skjær psykonautisk nysjerrighet, jeg ville at det skulle være så dypt og intenst som mulig, for å hente med meg mest mulig i etterkant.