Leste nettopp denne artikkelen på VG.

Kort summert handler den om en kar som fant ut at kona hadde vært utro, og vurderte selvmord osv... Men det som fanga min oppmerksomhet, var den lille boksen på høyre sia, med tittelen, "De farlige kranglene."

Her har vi psykologen Sissel Grans's mening om når par bør oppsøke hjelp!
Og hun mener par bør oppsøke hjelp når krangler starter med;

# Du skjønner ikke dritt av meg.
# Kan du ikke si hva du tenker?
# Hvorfor er du aldri hjemme?
# Hvorfor må du alltid skrike?
# Hvorfor er du alltid så sur?
# Hvorfor må du alltid mase om den ryddingen?
# Kan du ikke ta det med ro?
# Kan du ikke gå i butikken uten å glemme noe?
# Tenk selv!

Asso, når jeg diskuterer med "Frøken Fryd", som jeg kaller min bedre halvdel. Så kommer ofte en av disse setningene fram, feks. "Hvorfor må du alltid mase om den ryddingen?".
Bør vi da søke hjelp?!

Om jeg blir litt hissig i en opphetet diskusjon, så får jeg som regel denne i kontra "Må du alltid skrike?".

Jeg kan ikke fatte å forstå at disse setningene i starten av en diskusjon, er så alvorlige at vi burde søke hjelp?!
Er det ikke normalt å krangle litt innimellom?

Selv mener jeg det er sunt for forholdet å ha en krangel i ny å ne, (Seff, ikke 2 - 3 store krangler i uka!) så alt ikke går i et eneste singelspor, der alt er fryd å gammen.
Noe som i mitt tilfelle ville gjort det jævlig kjedelig!

Jeg å fruen har et meget godt forhold, det lengste forholde vi begge har vært i, å jeg har enda ikke sett noen tegn på at vi har seriøse problemer.

HVORFOR, bør vi søke hjelp om diskusjoner\krangler starter med disse setningene?

TULL mener jeg!