Hvis jeg kunne gjort om så hadde jeg aldri starta.... Jeg skulle ønske jeg kunne sagt at jeg ikke ville gjort det om annet enn å røyke mindre enn jeg endte opp med, men jeg vet at det samme hadde skjedd igjen om jeg hadde skrudd tilbake tiden og begynt å røyke.

På mange måter kan jeg anbefale eller i hvertfall ikke fraråde noen å ta seg en joint i parken med vennegjengen eller på festival, men det som starta som konsertrøyking en sjelden gang iblandt ble festrøyking på hjemmefester i tenårene, til ut på byen røyking når jeg ble 18 og gikk på byen 2-4 ganger i uka i flere år, til å bli hjemmerøyking hver kveld, og etter noen år hvor jeg innbilte meg at det ikke var farlig eller dårlig så ble det også ettermiddagsrøyking etter jobb og morgenrøyking i helgene.
Jeg hadde ikke noe problemer med det trodde jeg men hadde jo alltid følt meg litt deppa, tidvis suicidal og sint på verden, men siden jeg var glad når jeg røyka og hasjen hadde blitt et lyspunkt og kosestunden min i hverdagen så skjønte jeg ikke sammenhengen.

Jeg begynte å få sosial angst, det hadde jeg aldri hatt før. Egentlig var jeg verdens chilleste og oppegående stoner men ting endra seg og jeg skyldte angsten på andre ting siden jeg ikke fikk angst(/hasj Pia) når jeg røyka men en generell sosial angst "edru" og fortsatte å røyke. Så gikk det et år ellerno til og jeg begynte å få rusutløste psykoser... Noen runder med hasjpsykoser fucka meg totalt så jeg hadde ikke annet valg enn å slutte og først da etter det hadde gått 3-4 mnd var det akuratt som et tonn last forsvant fra huet mitt! Etter rundt et halvt år så følte jeg meg ikke deprimert mer noe jeg hadde vært i 15 år uten å egentlig skjønne det, jeg ble positiv og følte meg klar i hodet og frisk i kroppen. Kan si det sånn at på et år etter jeg slutta å røyke hasj utreda jeg mer i livet enn 15 år med hasj hvor det eneste morsomme jeg visste var å være fjern og se serie, og være på byen og fjern, reiste aldri, gjorde aldri noe nytt, var stuck i en shitjob jeg hatet og gjorde ikke noe for å få bedre utdanning osv... Til jeg slutta å fikk kjenne på åssen det var å ha en kvikk hjerne igjen.

Men psykosene satte spor og jeg er ikke den samme, jeg har fortsatt angst og er paranoid, isolerer meg mye pga dette og har fått dårlige lunger, dårlige tenner, røyke hud og dårlig helse. Skulle gjerne sett freshere ut og starta mye før på bra utdanning og jobb så jeg hadde nedbetalt gjelda mi nå og fått råd til andre ting sånn som andre jevnaldrende med meg har siden de ikke kasta bort livet på å røyke hasj.

Jeg kjenner en del som har "vokst fra seg" hasjrøykinga og en del som har skjedd samme som meg med angst og psykoser. Og ja vi alle har hatt hardere stoffer rundt oss av tilbud som har gjort at vi har testa det også, og en del ødelagt seg på det og. Når man er i et miljø med dealere så vil det alltid være tilgang på andre rusmidler også og folk som spør om man vil prøve og man tenker det ikke kan være farlig uten å tenke så mye lenger.

Men altså klarer du å faktisk holde det til kun spesielle anledninger så unner jeg deg å begynne å røyke hasj. Problemet kommer når man begynner å innbille seg at hasj ikke er ufarlig, det er jo bare en plante og annen tankegang som lett gjør hasj til en større del av livet ditt enn at det er sunt at det er.