Tenker nok at det er veldig typisk å ikke føle at det er et problem. Mange som faller i akkurat den fella der, "nei men, dette var jo ikke avhengighetsskapende i det hele tatt! Kunne jo kjørt for 2-3 linjer i morgen tidlig også, null stress det her!". Man har jo forsovet rett der og da siden det kan ta tid å bygge en ordentlig avhengighet. Kunne sikkert lett stoppet permanent også om man skulle gjøre det. Men så fortsetter man jo selvsagt med samme tankegang videre og en dag når man kanskje mimrer litt for seg selv "burde jeg kanskje roe ned litt nå?" så skjønner man kjapt at man er avhengig og har vært det en stund.

Er man heldig så blir man avhengig etter de første turene på det. Tenker det er mye lettere å gjøre noe med det når man bare er avhengig og livsstilen som ofte medfølger ikke har rukket å plante seg. Er man heldigere så er man en av de som ikke blir avhengig av det og det stoffet og kan bruke fritt. Vi har alle våre svakheter når det gjelder rus og alle deler ikke samme svakhet. Min er definitivt stimulerende stoffer.