Sitat av
Tøffetom
Høres rart ut.
Men; skilles det mellom egodød fra eksempelvis sopp og DMT?
For meg er en heftig sopp-tripp langt mer psykisk belastende enn egodød på DMT, for eksempel.. Tar en høyde for mange titalls ganger så lang virkningstid sier det seg vel selv (ihvertfall intuitivt) at den mentale belastningen er av en annen dimensjon
Selv om sopp varer mye lengre enn et DMT-flash så vil ikke selve ego-døden i tidsperspektiv nødvendigvis vare så veldig mye lengre. Personlig tviler jeg litt på at fullverdig ego-død er så veldig vanlig på sopp. Jeg heller mot at mange som snakker om ego-død forvirrer begreper og at peak-opplevelse som føles svært meningsfulle fort får den merkelappen. Iallfall har jeg personlig vært mye nærmere fullstendig ego-død ved bruk av LSD enn sopp (tross mye heftigere og doseringer villere opplevelser med sopp enn med LSD).
Mange som har opplevd ego-død på LSD forteller om svært traumatiske for og etterstadier og, om ikke helt moden for opplevelsen, en prosess med å samle sammen bitene av egen identitet i ettertid.
Ketamin tar deg den dissosiative veien til ego-død. Jeg har minimal erfaring med Ketamin, og aldri traktet etter K-hole. Men jeg ser for meg at en dissosiativ rute til ego-død er mye enklere enn en bevisst-rute (ala LSD indusert). Freaks på diverse forum synes også å bekrefte dette. Dette går også på bekostning av hvor meningsfull opplevelsen var. Om ikke veldig dyptgripende (som gjennom en dissosiativ Ketamin rute), så er den ofte heller ikke veldig livsforandrende.
Jeg tenker meg mer konvensjonelle psykedelika skreller bort egoet saktere enn type "rakett-DMT" hvor alt foregår veldig raskt og det kan være vanskelig å henge med i svingene. Usikker på hvordan du klassifiserer egen ego-død. Om du bare blir "borte" for så å komme til hektene igjen når DMT flashet går ut av kroppen, så synes dette å være av en annerledes natur enn ego-død på type LSD eller sopp. Da husker man ofte opplevelsen i ettertid. Ofte med svært smertefulle for og etterstadier.
F.eks:
What the experience of ego death is, is the loss of the sense of self entirely. The words "I", "me", "myself" and so on have no meaning in this state. Normally, you can divide the world in to "myself" and "everything outside of myself". When experiencing ego death, the "myself" part is gone. Everything else is still there (potentially the real world; potentially a fantasy world), but YOU are not. The experience still exists, and when your ego returns, the "you" that has come back can (usually) remember the environment that was, but has no way to explain - even to itself - what it was that experienced that environment
Sist endret av Bearass; 7. januar 2016 kl. 01:20.
Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.