Der er ikke uvanlig å oppleve en følelse av å observere seg selv i tredjeperson på høye doser psykedelika. Heller ikke så merkelig at man ikke husker så mye av det da alt man definerer sine opplevelser utifra midlertidig er borte. Man mangle liksom motor.

Har selv opplevd å føle meg nærmest usynlig på en vanlig dose 1-p lsd. Alle menneskene satt rundt meg og pratet, men jeg oppfattet det som nærmest umulig å bli med i samtalen grunnet at alt jeg likte og brydde meg om (f.eks. musikk, som var et viktig samtaleemne i samtalen) ikke betydde noe lenger. Alt var uendelig og evig og ingenting som hadde skjedd eller skulle skje betydde noe eller ga mening. Jeg har også opplevd evighetsøyeblikk på lave doser flein. Et eksempel er da jeg sto i gangen og tittet på katten min og det føltes som om den aldri skulle bevege seg. Kjentes nesten ut som om tiden var frosset. Kanskje det bare er jeg som er veldig følsom for psykedelika eller kanskje jeg har fått tak i veldig potente saker.

Jeg har også et annet eksempel der jeg trodde jeg hadde opplevd egodød, men i ettertid skjønte jeg at dette ikke kunne ha vært egodød: Jeg lå i senga mi etter å ha inntatt 10 gram fersk fleinsopp alene for første gang. Tankene raste forbi meg i full fart og jeg begynte å lure på hva jobb betød. Jeg begynte å stille meg selv spørsmål slik som: Hvorfor jobber vi? Hva gjør vi det for? Hvilken dag er det i dag? Hva betyr det at jeg skal på jobb igjen på mandag.
Rett og slett en veldig skremmende opplevelse der jeg trodde at jeg aldri kom til å bli normal igjen. Til tross for at virkningstiden til psilocybin bare er 6 timer så begynte jeg å tvile på dette i løpet av turen da tiden virket som om den gikk så uendelig sakte. Jeg var livredd for at jeg kom til å havne på psykiatrisk og jeg begynte febrilsk å søke på nettet etter virkningstiden til psilocybin selv om jeg visste dette godt fra før. Uheldigvis kom jeg over en artikkel som fortalte om en fyr som aldri hadde landet og dette forverret selvfølgelig tilstanden min betraktelig. En stund så trodde jeg at jeg hadde dødd og at jeg bare lå der og ventet på å bli hentet av neo eller noen. Klokken 17.57 tittet jeg på klokken og tenkte at klokken 6 kommer det til å skje. Utrolig nok kom mine foreldre hjem på nøyaktig dette klokkeslettet og jeg ble grepet av panikk så jeg smelte igjen døren og la meg ned i senga og ventet på min dom. Heldigvis gikk alt bra og turen endte med at mamma lå ved siden av meg i sengen og holdt rundt meg akkurat som da jeg var liten og trengte trørst. Bra det finnes foreldre som selv har vært litt hippier og forstår dette ganske godt.