Her var det mye useriøst; som vanlig når temaet er rus og debattantene nysgjerrige drittunger uten livserfaring. Selvfølgelig skal vi gi narkomane respekt. Spørsmålet er hvor mye. Alle har krav på respekt, selv om det er en mager prosent av det du viser en kompis som drikker for hardt. Å vise misnøye som en reaksjon på en ytring, det er en form for respekt. Da anerkjenner man i hvert fall vedkommende nok til å gi en saklig vurdering; negativ eller ei. Så hvis du virkelig bryr deg: Ta mot til deg og døm personer på grunnlag av situasjonen. Da får du ut aggresjon, føler deg større og virkelighetsnekteren kan ta med seg en sunn porsjon skam. Slik skal det være. Ta høyde for å få en lekse tilbake når du ikke bruker hjernen, muligens en sprøyte i ryggen når du tråkker på medmennesker på pur faen.

En annen ting. Det er barnehagementalitet å tro at verden består av folk som enten er gode eller onde. Når du kommer med sånne ytringer avslører du bare hvor apatisk og trangsynt du er. Late, usikre svin er det oftest som kommer med slikt. Folk som det, er et større problem enn det dobbelte antallet narkomane. De har i hvert fall ikke særlig påvirkningskraft. Litt tjuveri her og der er småtteri ved siden av å preke moralsk forfall til folk det fortsatt er håp for. Slikt er grobunn for selvhat; en av de viktigste grunnene til at folk begynner å gi blanke i alt. Det folk flest ikke vet er at tunge narkomane som regel har nok samvittighet til å bruke røst mot at du selv skal ende opp der de sitter og tross alt går det ikke utover meg at narkisen ved siden av meg på trikken sitter og surmuler ut i lufta om re-gjeringa og trygdekontoret. Så bruk munn der det gjelder, på den ustyrlige femtenåringen som omgivelsene har glemt, på de aggressive egotripperne og på kjerringene som spiller maktspill uten fartstid. Kaster du driten din ut i et vakuum, så kommer den bare tilbake og spiser deg opp.