TLDR norsk versjon av trippen:

traff forfedrene mine, fikk en stor gruppeklem av disse (smilende soppfolk), sank ned i myselium som strakk seg over hele universet, så universet skapes og gjenskapes i en evig syklus, så mennesker som interfaces til en stor universell intelligens mye større enn vår nåværende fatteevne, ble invitert til kosmisk bankett, en fantastisk fest som også føltes som en religiøs innvielsesseremoni, lærte at man bare måtte stoppe opp (meditere), huske at støyen er der, for å kvitte seg med støyen, og med støyen borte når man et bevissthetsplan hvor tid opphører og alt er en fest, og selvsagt; en helt overveldende opplevelse av kjærlighet og enhet med alt i universet.

Jeg vet at mye av dette høres litt psykotisk ut, men jeg er ikke det, altså. Jeg hadde en veldig intens og fin spirituell opplevelse, men nå husker jeg opplevelsene bare som svært gode minner.