View Single Post
Sitat av sprett Vis innlegg
Jeg har vært gjennom mye av det samme som deg, det vil si at jeg fikk innvilget ufør der de satte uførtidspunkt til før jeg fylte 25. Sykdommen min har vært vedvarende fra jeg var ung, men det er i mitt tilfelle svært lite dokumentert i form av journal osv. Jeg var i kontakt med advokat som informerte meg om inntekt/formue-grenser for fri rettshjelp, men siden jeg hadde sparepenger hadde jeg ikke rett på det.

Det endte med at jeg skrev en klage på vedtaket på egenhånd, der jeg forklarte om mine vanskeligheter rundt sykdommen og hvilke følger dette har hatt for min funksjon. Samtidig sendte jeg med noen journalnotater fra lege. Etter noe tid fikk jeg svar fra NAV om at de avslo klagen min, men de fortalte at den automatisk ble videresendt til NAV klageinstans. Jeg venter fortsatt på svar..

Hvis jeg hadde vært i samme situasjon idag hadde jeg nok valgt å få hjelp av advokat, da du står sterkere og sannsynligvis får skrevet bedre klagebrev. Uansett om du får dekket utgifter, eller må betale 20k, så vil det jo lønne seg i det lange løp hvis du får innvilget ung-tillegget.

Om du derimot ønsker å klage på egenhånd så vil vel mine tips bli å få tak i alt av dokumentasjon som kan være relevant for klagen, et eksempel som kan være lett å glemme men kan vise helsemessig utfordring er fravær på skole, eller andre ting som kan vise noe om din funksjon før du ble 26. Eller hva med eventuelle rapporter fra tiltakssteder? Hvis det ikke finnes relevante dokumenter så må du bare forklare situasjonen så godt du kan i klagen.

Det er også mulig å anke et eventuelt avslag på klagen. Slik at hvis du vil kan du klage selv først, og hyre advokat ved en eventuell anke.

Det viktigste er å klage når du er uenig. Ønsker deg lykke til!
Vis hele sitatet...
Takk for godt og utfyllende svar, det er dette jeg er ute etter.
Jeg begynte nå med å søke dispensasjon fra fylkesmann for å kunne motta fri rettshjelp, til tross for hans formue, men hvis det tar for lang tid skal jeg bare skrive klagen selv og eventuelt anke etterpå som du skriver.

Dette er en vanskelig situasjon. At ikke en gang minstepensjonister skal få fri rettshjelp i dette landet er for meg uforståelig.

Det er ikke et alternativ for oss å "bo fra hverandre" på papiret, det blir for uærlig og kan oppdages med kleine konsekvenser.

Og Superspurv, jeg er svært takknemlig for å bo i Norge med min sykdom, og jeg kan ikke forestille meg å havne et annet sted slik ting er nå. Uansett hva konklusjonen i denne saken blir, er jeg vel så heldig som jeg kan være.