View Single Post
Beskjed fra mod:

Salvia Divinorum er som dere vet en omdiskutert plante her på forumet, og vi har lenge benyttet oss av Den store Salvia Divinorum-tråden i den forbindelse. Denne tråden har imidlertid blitt søplet såpass mye til av tollspørsmål og supportspørsmål for ymse nettbutikker at vi har sett oss nødt til å stenge den.

Den nye Salvia Divinorum-tråden kommer til å være strengt moderert for å unngå lignende problemer. Her kan vi poste spørsmål om selve planten, dens bruksområder, psykiske og fysiske effekter, inntaksmetoder, brukerutstyr, legal status, plantens historikk osv.

Temaer som ikke er tillatt inkluderer spørsmål om spesifikke nettbutikker (send dem en mail!), generell diskusjon rundt leverandører, spørsmål om 200kr grensa og andre tollspørsmål (til det har vi Den store tolltråden), poster som bare skal meddele at du har bestilt et eller annet og gleder deg, og alt annet som ikke er praktisk relatert til selve planten.
________________________________________



Salvia Divinorum – Diviners sage


Botanisk historie:

I botanikken er Salvia Divinorum (fra nå av referert til som Salvia) et medlem av Salvie-slekten, og Leppeblomst/Mint-familien. Den ble først oppdaget av vesten i 1962 gjennom Gordon Wasson, og fikk sin første botaniske beskrivelse av Carl Epling og Carlos D. Játiva-M samme år.

Albert Hofmann forsøkte på 60-tallet å finne den aktive ingrediensen i planten, men uten hell. Først på 80-tallet ble Salvinorin A oppdaget, og fikk så æren for plantens ekstraordinære psykoaktive effekter. Salvinorin A er ulikt de fleste andre enteogener ikke et alkaloid, noe som stiller Salvia litt på siden av andre psykoaktive planter. Sammen med Salvia finner vi her blant annen Cannabis, hvorav THC heller ikke er et alkaloid. I tillegg fungerer dette stoffet helt ned i mikrogramsdoseringer, (µg) noe som også gjør at det skiller seg ut fra de fleste andre naturlige psykoaktiver.

Salvia produserer av en eller annen grunn nesten aldri frukbare frø, så stiklinger er den eneste utbredte måten å spre levende individer på. De to mest kjente plantene er Wasson-klonen, samt palatable-klonen som ble funnet av etnobotanikeren Bret Blosser i Oaxaca, Mexico. Nesten alle planter som sirkulerer i vesten i dag er genetiske kopier av disse to individene. I naturen er Salvia en svært sjelden art å finne, og den har sitt naturlige habitat i skyggefulle, tropiske regnskoger på mellom 300 og 1.800 mho. Den finnes hovedsakelig i Mexico, hvor den i lang tid har blitt brukt som enteogen av mazatecindianerene i sjamanistiske seremonier og ritualer.


Kultivasjon:

Stiklinger tas på samme måte som av de fleste andre planter. Et skråsnitt skjæres nederst på en forgrening eller et skudd, og alle blader med unntak av de øverste fjernes. Stiklingen settes i vann eller i et hydrosystem, og skal rote etter pluss/minus to uker, avhengig av hvor gode forhold man har skapt.

Når planten har fått røtter settes den i mørk jord isolert fra direkte sollys. Den bør vannes hver dag, og krever fuktige omgivelser. Et klart tegn på tørr luft er hvis bladene blir brune i ytterkantene. Det er bladene som er psykoaktive, så de må du passe godt på =) Både for din og for plantens del.

Se forøvrig Grologgen for utdypende informasjon.


Inntaksmetoder:

Tradisjonelt sett ble Salvia inntatt ved at et 20-talls blader ble brettet/rullet sammen og tygget omhyggelig. På denne måten blir de aktive virkestoffene tatt direkte opp i blodet gjennom munnen og effekten kommer etter ca 10 min og varer i ca tre kvarter. Bladene ble også røyket, da gjerne én til to blader av gangen.

I dagens effektivitetsfokuserte samfunn har vi så klart rafinert disse bladene til den grad at opplevelsen man får ved inntak er så ekstrem at den ofte blir fulstendig ubrukelig. Ekstrakter på 5x, 10x, 20x osv. av disse bladene selges nå til hvem som helst over internett, og har blitt et slags rusalternativ for unge mennesker som vil prøve noe nytt. Disse ekstraktene røykes gjerne på en bong, som er det mest effektive røykeredskapet i denne sammenhengen.

Vi har også rafinert bladene til en tincure, en etanol/vannbasert planteekstrakt som ofte inneholder ekstremt høye konsentrasjoner av Salvinorin A. Salvinorin A er ikke oralt aktivt når det svelges, og det er derfor det gjerne tygges eller røykes. Tincuren dryppes i munnen, og blir dermed tatt opp i blodet gjennom selve munnhulen på samme måte som når man tygger på bladene.



Tradisjonell bruk:

Tradisjonelt sett ble Salvia brukt av Mazatecindianerene som en erstatning for den psykoaktive soppen Psilocybe Mexicana når denne ikke var tilgjengelig. De sjamanistiske ritualene foregikk om natten og var gjerne rettet mot healing, enten av enkeltindivider, eller av stammen som en helhet. Planten ble hovedsakelig konsumert av sjamanen selv, men også av deltagerene i seremonien/ritualet.



Effekter:

Effektene av Salvia Divinorum er bemerkelsesverdige. I kontrollerte omstendigheter har den spirituelle aspekter ved seg som utvilsomt er de mest interessante, enten man ser på det som fantasi eller ikke. Under slike opplevelser er det ikke uvanlig å begi seg ut på indre reiser, hvor man møter intelligente entiteter av utenomjordisk karakter. Salviagudinnen er en godt dokumentert slik entitet, som det finnes utallige rapporter om både fra tradisjonelle og vestlige brukere.

I mer ukontrollerte omstendigheter er det ikke uvanlig å oppleve at hele verden blir revet i filler og satt sammen igjen på de merkeligste måter. Ekstreme visuelle hallusinasjoner, blant annet opphakkede mønstere og ”glipper” i virkeligheten, hysterisk latterkrampe, hysterisk frykt, innflytelsen av en ny, enorm gravitasjon som trekker i deg, tap av personlighet og/eller dimensjoner, følelsen av at du er et objekt, og følelsen av at det du opplever er like virkelig for alle andre som for deg er bare noen av tingene som karakteriserer denne stor sett forvirrende opplevelsen.


Skadevirkninger:

Det er per i dag ikke påvist noen fysiske skadevirkninger som følge av bruk av denne planten. Det betyr ikke at dette kan utelukkes helt, men det er en sterk indikasjon på at de potensielle psykiske skadevirkningene er en langt mer aktuell problemstilling.

Salvia, som alle andre psykotropiske planter, utsetter sinnet for en voldsom opplevelse. Slik som alle opplevelser former oss vil også salviaopplevelsen gjøre dette, og enkelte mennesker vil derfor i visse situasjoner kunne pådra seg psykisk problemer, og ha vanskelig for å integrere opplevelsen sin i resten av hverdagen. Det er i liten grad forsket på salviainduserte psykoser, men dette er uansett noe som generelt sett gjelder alle former for psykedelika.

I hvilken grad dette gjelder deg kan du lese mer om her.


Legal status:

I Norge er Salvia Divinorum klassifisert som et reseptpliktig legemiddel, og er oppført på Urtelisten. Det er ikke lenger lov å importere Salvia til Norge. Import straffes ikke, men medfører beslag og destruering av varen.


Til slutt:

Salvia er en utrolig fascinerende plante som bør anvendes med stor respekt. Menneskene i dagens vestlige samfunn er ikke alltid så opptatt av å lære noe fra "primitive indianerstammer", men når vi først skal bruke deres verktøy så bør vi kanskje også sette oss litt inn i deres farmakologiske teknikker..? Vel, enhver får avgjøre for seg selv, men jeg vil ihvertfal oppfordre alle som først har bestemt seg for å eksperimentere med denne planten til å gå forsiktig frem og vurdere andre inntaksmetoder enn å stappe bongen full av 50X salviaekstrakt og fyre løs.


Dette er forøvrig nå en samletråd for all diskusjon rundt Salvia Divinorum. Hjelp oss å holde den brukervennlig og ryddig ved ikke å poste like mye tull her som i den forrige =)
Sist endret av mentalmelt; 11. oktober 2016 kl. 18:47.