Hver morgen jeg våkner så sitter jeg og gråter og lurer på hva jeg skal gjøre. Jeg er ansett som en "tøffing" og har et rimelig brutalt rulleblad som jeg angrer over, men hvor svak jeg egentlig er helt utrolig i kontrast til imaget mitt. Ting er så jævlig tungt og har vært det hele livet. Jeg kan ikke forstå hvordan en skal kunne utholde en slik livssituasjon.