Min erfaring, etter å ha røyka til og fra i mange år, er at cannabis hjelper kanskje litt der og da, ved å maskere problemene. Men det maskerer litt for godt. Og man blir sløv. Dermed får problemene bare ligge der i bakgrunnen og stille og rolig vokse og spre seg, som en stygg betennelse.

Når det gjelder medisiner, så tenker jeg, hvorfor ikke prøve? Dette er jo noe annet, ikke antidepressiva, og hvis du ikke liker dem er det vel bare å slutte. Og tenk om det faktisk hjelper? Hadde ikke det vært deilig, da? Funke 12 av 12 mnd? Kanskje dempe symptomtrykk konstant? Det er da ingen andre enn du og legen din som trenger å vite om dette, heller.
Såklart, hvis du egentlig ikke trenger medisiner skal du ikke ta dem, men jeg vil på det sterkeste anbefale at du, i samråd med din lege, tar en ren medisin, i presise doser, som du vet nøyaktig hva inneholder, og som har dokumentert effekt på nettopp din lidelse, framfor at du, sånn når du føler for det, røyker en tilfeldig bit hasj, som er fremstilt gudene vet hvor og hvordan, med ukjent styrke, ukjent sammensetning av virkestoffer og uansett ingen reell effekt over tid på noen som helst psykisk lidelse. Annet enn å muligens forverre dem.

(Vil du røyke en liten spliff i ny og ne, så gjør nå det, men ikke kall det en medisin. Det er et rusmiddel)