La meg utdype.
Jeg som person er drevet av en ekstrem nysgjerrighet. Jeg er nysgjerrig på hvordan alt fungerer, det er ikke nøye hva, så lenge jeg har lært noe nytt og forstår et tema bedre.
I det dagligdagse liv er jeg som alle mennesker, jeg vil også ha det like artig, dra på kino, spise god mat, og nyte alt et menneske nyter.
Jeg skiller da mellom det dagligdagse liv og det lengre løp.
Jeg har satt meg noen mål i livet, som jeg skal gjennomføre. Hvis jeg av en eller annen grunn kommer i en situasjon som gjør at jeg ikke kan fullføre disse målene, så tar jeg livet mitt uten å blunke.
For det om jeg kan fortsette å leve og ha det artig, uten å gjennomføre målene mine, så er ikke det noe jeg vil. Jeg er ikke drevet av å ha det artig eller godt. Det er jo selvfølgelig bra å ha det godt, men det alene er ikke verdt å leve for. Da vil jeg heller gå videre til det neste liv, hva enn det måtte være.

Så nei, jeg vil ikke si det er en selvmotsigelse. Nysgjerrigheten min er det som driver meg, og hva er mer spennende å finne ut av enn hva som skjer etter døden?