Jeg tror på et liv etter døden, for de som velger å tro på Jesus - la oss kalle det himmelen siden dette allerede er et innarbeidet ord. Helvete ser jeg derimot for meg at er en tilværelse uten Gud, ikke nødvendigvis at du brenner og blir fysisk pint, men kanskje mer som tomhet. Og hvem vet, kanskje det ikke er så ille der, tross alt.

For på samme måte som folk flest ikke har noe spesielt behov for å tilbringe mye tid med Karsten, Janne eller Knut hvis man ikke kjenner verken Karsten eller Janne eller Knut, så kjenner kanskje ikke ikke-kristne noe stort behov for å tilbringe evigheten med Gud. Og det er jo sånn sett forståelig.

For min del har det dog skjedd store endringer i livet mitt som jeg velger å kreditere Jesus. Jeg føler jeg derfor har fått en relasjon til ham - kall det gjerne vennskap - og det er dette vennskapet som gjør at jeg ønsker å tilbringe evigheten i himmelen. På samme måte som jeg mer enn gjerne tilbringer tid med Karsten hvis jeg har en god relasjon til ham også, riktig nok her på jorden. Dette fordi jeg til tross for hvor hyggelig Karsten er og hvor mange kaffekopper han måtte spandere, tror det kun er gjennom Jesus man kan få evig liv. Jeg håper derimot at Karsten også blir kjent med Jesus, så vi kan fortsette å drikke kaffe i himmelen - med så mange bønner himmelen har mottatt må jo kaffen smake ekstra godt der.

Og hvis jeg den dagen jeg dør skjønner at Jesus sto bak tidenes hoax, så takker jeg for et (forhåpentligvis) langt og godt liv her på jorden, før jeg også tar til takke med tomhet