Kjente meg voldsomt igjen i beskrivelsen av å reparere... Det er sommer, helg, ung og sprek. Været er fint, formen er så der, og man setter seg på verandaen med en kald en, og lar humla suse gjennom dagen med grei funksjonspromille. Nå har det blitt mer til at denne fuksjonen dagen derpå er en nødvendighet, og som du så treffende sier er dømmekraften dagen derpå lik null. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har bestemt meg for at "i helgen skal jeg kun drikke litt fredag og lørdag kveld", men før jeg vet ordet av det skriver vi torsdag uken etter, og jeg har kjørt "gjemme"-kontor høypromille edition hele uka.

Kom hjem fra klinikk for noen uker siden, og livet har føltes umåtelig kjedelig etterpå. Babysteps fremover. Men AA-møter har vært helt avgjørende for min del. Uansett hvor kjedelig det er, så gjør det noe med meg etterpå. Følelsen varer litt lenger for hver gang. Selv om det nå snart er påske, så er jeg ganske sikker på at jeg skal klare å holde meg edru gjennom den.

Har fått bekreftet så mange ganger at jeg er tilbake nøyaktig samme sted som jeg var da jeg sluttet å drikke, hvis jeg begynner igjen etter et opphold. Jeg er alkoholiker, og mestrer ikke livet mitt hvis jeg drikker. Jeg klarer sikkert å gå promillefrie perioder hvis jeg ikke går på møter, men klarer neppe å ha et godt liv. Å leve edru er så mye mer enn bare å være promillefri...