En uke.

Ironisk nok var jeg bare på speed en dag. Fikk noe skitne greier som jeg ble heftig paranoid av når nedturen kom. Vi var en helt gjeng som tok det sammen, og det gikk ikke mange timene før vi ble så fucked at vi ikke klarte å prate til hverandre. Man merket det litt og litt, og til slutt var det klin umulig å forstå en dritt av hva noen sa. Han ene begynte å få heftig noia og var heftig klein, noe som fort smittet over på stemningen.

Begynte med at jeg ikke fikk sove første natta, greit nok, speeden var vel fortsatt i systemet. Så går en dag til, klin umulig å sove. Det fortsetter, og jeg kjenner at psyken blir verre for hver dag som går. Jeg merker at jeg begynner langsomt å falle inn i en psykose.

Etter noen dager kommer en lettere hjerneskadet kompis av meg (ikke frekt ment) som ville komme over og bo hos meg noen netter. Greit nok, selv om jeg har holdt meg oppe i 4-5 dager går det helt greit å ha han der.

Jeg klarer så endelig å få sove. Etter en times tid våkner brått opp av at veggene dunker med en bisarr, intens form for Japansk gaming musikk (umulig å forklare hva det var, aldri hørt noe lignende). Psykotisk som jeg var fikk jeg helt panikk, fikk helt dødsangst. Viser seg da at kompisen min hadde slått på anlegget på fullt klokka 6 på morgenen.

Jeg klikker på han, og kaster han ut. Får han til å gå på butikken for meg først, ettersom jeg ikke klarte det i min tilstand.

Jeg begynner å bli skikkelig gal. Jeg er så sliten at jeg klarer ikke å gjøre noe, jeg bare ligger og gjør ingenting, klarer ikke se tv, klarer ikke å tenke, bare ligger. For å få timene til å gå på nettene sitter jeg og repeterer melodier i mange timer, blir en slags tvangstanke å fortsette disse i det uendelige.

Jeg begynner å se folk i leilighetene utenfor som står å stirrer på meg og ser at ting begynner å bevege seg i leilighetn, et klassisk tegn på psykose.

Til slutt manner jeg meg opp til å gå på legevakten, og får antipsykotika. Får endelig sove den natten, takk gud.