Nå har ikke jeg selvmordstanker. Energien er heller ikke lav. Det er meg. Tankene. Jeg føler ikke det er noe å glede seg over. Jeg er virkelig ingenting. Jeg er på et lavt nivå. «Alle» andre studerer eller er i en jobb de liker. Jeg er hun som feilet. Som må starte på nytt hele tiden.
Hvorfor kan Wellbutrin kalles antidepressiva om en skal legge på seg av det?? Jeg bare skjønner ikke helt..

Burdte det ikke kalles «depresjonsforsterker»? Jeg forandrer følelser rundt ting, noe som er litt spennende. Men ellers så føler jeg meg bare helt idiot. Helt talentløs.