Selvforakt er et lada ord, prøvde å gjøre det mer humant å se i seg selv med å si at jeg også har selvforakt.
Betyr ikke at jeg har rett i at du har det.

Jeg kan godt fokusere på alt jeg ikke liker med menneskeheten, og så hate representantene for det. Om det er gavnlig, sunt eller lurt, blir et annet spørsmål. Uansett er jeg ikke ute etter å endre meninger - det gjør folk på egen hånd, gitt riktig opplysning og oversikt.
Hvis de selv vil.

Det som er greia er at uansett hvor mye jeg vil kritisere stuk, frekkhet, uansvarlighet, manglende tilstedeværelse osv -
så må hvert enkelt menneske finne ut av de greiene i stor grad selv - jeg kan bare være der som en god kompis,
samtalepartner, medmenneske, whatever. Og ingen av de har nødvendigvis de samme gavene, forbannelsene,
bakgrunnen, som det jeg har. Jeg kan kun vurdere meg selv på et halveis godt grunnlag- sannheten er at alle andre vet jeg egentlig alt for lite om til å dømme. Og reelle dommer, overlater jeg til gud og enkeltpersonen som er et fragment av gud.

er det trist å være i selskap med folk som åpenlyst tar feil, stuker og ødelegger seg selv?
Som helt ubevisst presenterer noe alle syns er ganske ræva?
Ja.

Betyr det at det er rett å tillate meg selv å hate dem, mislike dem, etc
Kanskje?

Men det vil ikke gjøre meg noe godt. Det vil bare trene meg på mer av det samme.
La oss heller gripe etter et høyere ideal. Et ideal der vi selv er fokuset for vår energi,
og der vi løfter andre opp etter behov, evne - og lyst.