Siden vi ikke vet langtidseffekten av dette så kan det i seg selv være en atombombe. Om en ser på grafen over denne posten som viser at nær 25% av de smittede er i alderen 19-50 år så sier gir det seg selv at om det blir permanente og alvorlige skader på lunger eller andre vitale organer så og det treffer mange smittede så vil det være temmelig mange som faller ut av arbeidslivet. Vi har jo ofte tråder og innlegg der folk er bitre over at norge har endel uføre. Tenk hvor mange som kan da kan have i den kategorien etter Corona-hælvete? Og ikke bare i alderen 19-50 men faktisk også i 51-70 år vil mange kunne bli ribbet for årevis i arbeidslivet. Veldig synd for de som rammes, og dette kan jo også slå ut på kostnader til velferdsstaten. Vel - det er kanskje ikke tia til å tenke for mye på de mørkeste worst casene akkurat nå så jeg stopper der. 2-3 år fram i tid vet vi mer. Kanskje har det gått relativt greit og vi kan se oss tilbake å riste litt på hodet.

Problemet slik jeg ser det er at uansett hva vi velger å gjøre og hvilken strategi man velger så blir det valget mellom pest og kolera. Isolasjon og karantene er kjipt for oss alle. Det følger enorme kostnader, krisepakker til utsatte næringer og massiv økning i arbeidsledighet og sikkert også et stort konkursras. Død og djævel blir det også. Hva så om vi forsøker oss på flokk-immunitet? Det kan gå slik de største optimister spår at det blir moderat økning i dødsfall og at det er primært de svake som dør. Men når kapasiteten på sykehusene er spist opp, så vil også andre som ikke har corona få økt dødelighet. Og kanskje kommer vi til et punkt der prisen å betale i tapte liv og tragedier blir så høy at vi da må snu helt om og forsøke oss på langvarig kriselockdown uansett. Da risikerer vi en ennå lengre periode og kanskje også med ennå strengere regler - og kostnadene vil sikkert løpe ennå fortere enn de gjør idag. Og i tillegg så har vi ofret en hel del menneskeliv på eksperimentet.