Ser at dette er en gammel tråd men føler fortsatt at jeg vil si mitt.
Jeg er vokst opp med at utlendinger er farlige og bare full av faen.

Når jeg begynte i 5klasse kom det en ny gutt i klassen som var fra Pakistan, han kunne ikke det sprøyt Norsk å hadde ingen venner. Han var utstødt i klassen for ingen ville prate med han, han var både mørk i huden og kunne ikke Norsk. Jeg prøvde så godt jeg kunne å kommunisere med han men det var ikke lett. Vi fikk etterhvert vite at faren hans satt inne for og ha tent på kona si. Dere kan jo tenke dere selv hva klassen trodde om han da.

Jeg har hatt endel uheldige voldelige hendelser med utlendinger igjennom årene som nærmest endte med fremmedhat.

Sommeren til VG1 snudde det helt, en afrikaner som tidligere har møtt opp på døra mi, for og banke meg kom bort til meg.
Han tok meg i handa å beklagde alt sammen å spurte hva for planer jeg hadde for kvelden, jeg var litt god troende å spurte om han var hypp på å finne på noe.
Han tok meg med på en strandfest å gjorde meg kjent med en masse ålreite utlendinger. Med tiden ble jeg kjent med flere og flere, nå er flere av dem mine bestevenner.
I denne fine mixen av gode venner har jeg da vietnamesere, afrikanere, fillipinere, russere, pakistanere og kurdere. Alle har integrert seg i det Norske samfunnet, de prater flytende Norsk og oppfører seg som folk.

Beklager evt leifer. Jeg korta det ned så godt jeg kunne, posten var vell dobbelt så langt egentlig. ( Ser nå i etterkant at jeg har svart minimalt på hva TS spør om, my mistake! )