Fordi de hendelsene som vi observerer langt ute i universet foregår over veldig veldig store avstander og er veldig veldig store. "Eksplosjonene" som f.eks supernovaer skjer er distribuert over mange mange lysår. De ser rett og slett stillestående ut, fordi i avstandene de er distribuert over gjør lysets hastighet tilnærmelig stillestående.

Hadde vi derimot observert disse over mange tusen år og komprimert de til en film over ett minutt eller annen kort tid så ville du sett bevegelsene av de.

Her er stjerner observert i bane rundt vårt eget sorte hull, observert over 20 år og komprimert over noen få sekunder. https://www.youtube.com/watch?v=B0QRpid5_QU - avstanden som disse stjernene faktisk beveger seg er stor, og hastigheten de reiser i er også stor. Men om du sammenligner hastighet over avstand og avstanden vi observerer de fra, så ser de stillestående ut om du bare observerer de over en dag.

Hadde vi hatt oppløsning eller zoom nok til å studert overflata på en planet i samme detaljegrad som våre egne satellitter ser ned på oss, så ville vi sett det i tilnærmet samme hastighet som hendelsene skjedde, bare forsinket i tiden lyset bruker på å reise til oss.