For min del føler jeg at jeg holder mitt forbruk stabilt, men øker i perioder jeg har mer problemer. Føler vel ikke at røyking hjelper på noe, pga det er ulovlig så gir det meg noe angst knyttet til røyking/konsekvensene ved sndre handlinger osv. Så er jo absolutt downsides. Keg sliter bare sykt med for mye engergi og er liksom alltid «for mye» om jeg ikke røyker. Jeg er 28 og har røyket siden jeg var 11, så har vel 17 års jubileum�� Med endel opphold da. Det lengste på 4 år. Jeg kan ikke påstå at livet i de fire årene var bedre eller mer strukturert. Jeg har både tatt eksamen feks i perioder med og uten røyking og karaktermessig så har jec ikke gjort det dårligere når jeg røyker. Jeg utsetter riktignok mer av arbeidet lg jobber litt mer i «skippertak», men med samme følelse av kunnskap og kontroll. Men samtidig føler jeg jo det ikke er bra og røyke så mye fordi det også er et rusmiddel og er lett sånn at man holder seg mer til de som bruker når du gjør det selc. Men gubben er anti da, eller røyker ikke lengre. Han sluttet for 7 år siden da han fikk mye angdt og ble lat osv. Jeg tror kanskje det ikke funker sånn på meg pga adhd eller noe lignende. Sobril leser man mye skrekkhistorier om men for meg har det blitt min livspilar. Jeg har klart å starte et eget firma mens jeg studerer 100%, så føler at jeg mestrer livet. Samtidig er jeg jo en bruker. Jeg røyker myyye... og som han ene skriver så er det en del sv meg værtfall. Inkludert i hvordan jeg definerer meg tilogmed�� ikke ag jeg går rundt å sier at jeg røyker men jeg prøver heller ikke å skjule det å er åpen om det med de fleste. Ang røyking og angst så gjør det det ofte værre. Fordi man må stresse over flere ting. Feks: man må ut å kjøre, er man påvirket, eller man skal reise bort lenge og kan ikke ha med elns. Andre faktorer rundt røyking kan også gi angst. Men for meg gir det ikke meg angst. Det roer meg ned. Men om det er bærekraftig vet jeg ikke?