For all del, og ruspolitikk er viktig. Men er det viktigst? Er det så viktig at denne ene saken kan og bør gå på bekostning av absolutt alt annet? Hvis svaret på det er nei, så bør man ikke stemme på liberalistene med mindre man har satt seg godt inn i saken og kommet frem til at man er mer enig enn uenig i deres politikk - og dennes konsekvenser.

Sistnevnte vil jeg forøvrig dvele litt ved. Jeg synes libertarianerne er gode på å liste opp ting de ikke liker, og der er det oftest lett å være enig. De vil ha mindre tungrodd byråkrati, mer individuell frihet og mindre krigføring i fjerne himmelstrøk. Ja, det synes jeg er gode saker. Men løsningene de foreslår vil medføre mer fattigdom og gjeldsslaveri, mer kriminalitet, mindre utdanning i befolkninga, dårligere levekår for nesten alle, færre muligheter til å komme seg opp og frem og mindre sosial mobilitet. Dette vil de selvsagt benekte, særlig de to siste punktene: De vil hårdnakket insistere på at ved å gjøre alle mennesker frie, så vil de som fortjener å klatre på samfunnsstigen komme seg opp, og de som ikke er skikka til å ha rikdom og makt falle ned. Og det skulle man kanskje tro at ville skje hvis man tok Ayn Rand for god fisk. I praksis vil det selvfølgelig bare oppstå et maktvakuum som umiddelbart fylles av de største rasshøla man kan spa opp, og som vil gjøre alt de kan for å holde andre nede. Også på bekostning av denne frie og åpne ideologien de forfekter. Før man sverger troskap til en ideologi må man se forbi løftene og drømmene og vurdere om opplegget vil fungere etter planen. All diskusjon som koker ned til "norge er et nisseland uten frihet" er derfor uinteressant all den tid man ikke sannsynliggjør at de enkle patentløsningene som presenteres vil fungere etter hensikten. Og igjen - hvorfor har vi kompliserte problemer? Fordi de er vanskelig å løse. Hadde de vært enkle å løse hadde de vært løst. Jeg klarer ikke å ta libertarianerne seriøst all den tid de argumenterer på et nivå man helst ser hos tenåringer dypt nede i den fjerde ølen.