View Single Post
Sitat av Baron Lote Vis innlegg
Takk for fine innspill.

For å presisere litt hva jeg mente. De som allerede er der at de i det hele tatt vurderer å ta heroin er uten tvil mer på siden i samfunnet enn en vanlig nordmann. Til og med blant mine bekjente hvor alt fra cola til weed er sett på som lek, er heroin noe man ikke en gang snakker om. Jeg skjønner selvfølgelig at det er mange forskjellige skjebner der ute og at alt ikke er likt, men jeg klarer ikke å riste fra meg at det er en viss grad av uheldige mennesker som allerede har fått viljestyrken sin ødelagt av gjentatte sluttforsøk fra andre stoffer, ofte uten andre innputs og verdier i livet. Ofte altså.

Innlegget handlet i grunn ikke om meg, men siden en myntet på at jeg har lite peiling hva angår avhengighet kan jeg godt fylle den litt ut. Jeg vil påstå at jeg kan en god del om hva avhengighet er, hvordan det fungerer rent nevrologisk, og ikke minst hvordan det fungerer psykologisk. Avhengigheter og vaner har det faktisk blitt forsket en hel del på og jeg tror at om heroinbrukere er like lite opplyst om denne kunnskapen i anvendt form som det de weedrøykerne jeg kjenner til er, så har man en del av problemet der.

Det er på ingen måte for å tråkke på noen tær, eller bringe meg selv opp. Men om man setter opp noen enkle regler for bruket og helt og holdent overholder disse - da man er fullt klar over alvoret om man først begynner å bryte grenser - skal det jo i alle fall i teorien kunne fungere. Problemet dukker vel gjerne opp her, om heroinen er så slu at den får en til å rasjonalisere et brudd på regelverket enklere. Dog, er man obs på slik rasjonalisering, og vet alvoret med å svikte seg selv bare en eneste gang, er jo man et skritt forran igjen.

For meg er dette kanskje bare et lite hypotetisk tankeeksperiment, og det er interessant å høre at de fleste andre har hatt samme selvtillitt i det de har gått inn i gamet, men jeg tror dessverre ikke på at de har gjort nok av research på emnet, på seg selv, satt opp regler, vært forsiktig med å ikke få venner innen miljøet osv. Jeg snakker et strengt regelark, som strengt holdes. Så trengt som det bør gjøres når det står om livet. Vi mennesker er enkle sosiale dyr om man bare koker det ned litt.

Igjen, jeg kan se at jeg fremstår som en litt selvgod og naiv kar her, men jeg synes dette er interessant fra et større rent sosialt perspektiv, i tillegg til at jeg oppriktig lurer på om folk klarer å ha disse stoffene i livet sitt.
Vis hele sitatet...
Det høres veldig bra ut med et strengt regelark og ha tro på at du klarer og holde deg til det fordi du har gjort research og er reflektert. Hva hvis du ikke klarer det da mann og blir hodestups forelska i dopet på en måte du aldri har blitt det før som så mange før deg? Er det ikke værre at du blir sittende og lengte etter godfølelsen du vet er noen minutter og kroner unna eller at du slipper dette ved å ikke prøve? Kunne ønske jeg valgte å ikke prøve ihvertfall, tenker på dritten hele tiden...