Hei, dette er noe jeg har tenkt litt på den siste tiden.

Jeg har i noen år kost meg meg lettere stoffer som psykedelika, kodein, mdma og cannabis. De siste månedene har jeg lekt med tanken på å jage dragen. Jeg har alltid vært av den forsiktige typen når det kommer til dop. Jeg vil påstå at jeg har et veldig sunt forhold til dop. Mye sunnere enn den gjengse nordmann med sitt alkohol og sigarettforbruk. Jeg avstår lett knips om det ikke har gått den tiden hjernen trenger for å balansere seg igjen pluss litt til. Kanskje dette vil høres litt selvsikkert og naivt ut, men jeg har iallfall kommet fram til at jeg tror jeg kunne ha klart å ha et anstendig bruk av heroin.

Jeg har nemlig en teori om at en stor del av dagens (synlige) narkomane begynte sitt bruk uten særlig refleksjon rundt hva det vil innebære hva angår avhengighet osv. Jeg tror også at mange av dem hadde og har en såpass stor føkkitinnstilling til livet ellers uten store gleder og hobbyer utenom rusbruk, at de lettere dedikere tid og liv til dopet. Det er rett og slett en liten høne og eggetcase jeg ser for meg er gjeldende her. Jeg ser egentlig på alt i livet som dop. Eller avhengighet. Man begynner å trene, det utløser litt endorfiner og man vil gjerne få følelsen igjen. Så man trener igjen. Trening har jo heldigvis mange positive sideeffekter, men jeg tenker altså at modellen kan gjelde alt, bare med ulike grader av positive, nøytrale og negative sideeffekter.

Spørsmålet her er vel egentlig om det finnes mange brukere av heroin som klarer å bruke uten å la det ta over livet? Finnes det kanskje en liten gruppe mennesker som sitter i sine flotte hjem og røyker en Geoffrey en gang eller to i halvåret, mens de ellers lever i tråd med sine kjerneverdier?

Mvh Baron Lote