Vel, jeg pleier vanligvis å være en av dem som argumenterer "for" heroin (fra en gjennomsnittlig observatør sitt synspunkt, jeg formidler kun mine konklusjoner basert på fakta og erfaringer). Men når det kommer til avhengighet så skal det ekstremt mye mer til enn en rangering gjort av teoretikere og metastudier før jeg går med på dette.

Ikke missforstå, jeg mener ikke å kritisere den vitenskapelige prosessen som ligger til grunn for konklusjonen om at kokain er i samme klasse som heroin mtp avhengighet. Det jeg mener er at avhengighet er et så ufattelig bredt begrep som kan måles på så ekstremt mange måter.

Et eksempel på dette er studie på rotter, der de kan selvadministrere kokain eller heroin. De som fikk kokain tok dette til de døde, mens de heroinavhengige klarte å gjøre grunnleggende ting som å spise og hvile. Ellers kan man rangere de ved kvalitative eller kvantitative metoder, f.eks måle antall som har prøvd stoffene vs antallet som ble avhengig eller dybdeintervju av (eks)narkomane. For hver tilnærming vil du få et ganske forskjellig resultat, nettopp fordi det kan måles ut ifra altfor mange parametere.

En annen tungtveiende faktor er de geografiske og økonomiske forskjellene. I USA kan man som junkie suge litt pikk for noe freebase man røyker opp på minutter, mens her i Norge kan man gå rundt påvirket av heroin i en uke eller være coket en natt for samme pris. Er man ikke rik eller selger kokain selv er man rett og slett ikke i stand til å bygge opp en betydelig avhengighet.

Derfor, med utgangspunkt i Norge, en dose fakta og en god dose første- og andrehåndserfaringer mener jeg at dette er et av de ytterst få unntakene der jeg føler meg i posisjon til å tilbakevise en vitenskapelig konklusjon uten en annen.

Jeg kjenner et titalls mennesker som bruker kokain jevnlig, men ikke en eneste som virkelig er avhengig av det. Samtidig kjenner jeg en håndfull mennesker som tar(tok) heroin regelmessig, og av disse er det stort sett bare jeg som ikke har utviklet betydelige problemer, enten permanent eller bare for noen uker før de har "meldt seg ut av livet" for å ligge hjemme (eller på rehab) og få abstinensene unnagjort.

Heroin kan utvilsom brukes med måte, som alt annet, men det krever ekstremt mye mer selvkontroll og selvinnsikt enn andre narkotikum. Det absolutt viktigste for å kunne få et bærekraftig bruksmønster er i mine øyne å anerkjenne nettopp dette. Begynner man med heroin med tanken "det er jo ikke mer avhengighetsskapende enn kokain (eller noe annet dop)" finner man seg selv avhengig innen den første måneden. Abstinensene er eksepsjonelt nådeløse, kun slått av benzoer. Men enda benzoabstinensene gjerne er like ille, og varer uendelig mye lenger, så kan disse lett møtes med et budsjett på størrelse med tobakkbudsjettet til en ivrig nikotinavhengig. Samtidig åpner den lange halveringstiden for mer infrekvent administrasjon. Heroin derimot krever påfyll minst 2 ganger dagen for å ikke ende opp sengeliggende og livredd med følelsen av å ligge for døden. Heroinets egenskaper gjør også at det nesten er umulig å "bare bruke litt" - du bruker det du har. Dette, kombinert med at toleransen øker fortere enn for noe annet stoff, gjør at dosen øker veldig fort og utgiftene er plutselig proporsjonal med hvor mye penger du klarer å få tak i.

Disse egenskapene, og en bråte til jeg ikke går inn på med mindre folk vil lese enda en wall of text, gjør at heroin er et svært krevende stoff å bruke uten å missbruke. Kokain kan ikke måle seg i annet enn labforsøk.