Jeg må skrive noe her, holder på å rable for meg!
Ikke røyket på en uke nå, ikke rørt benzo på over to. Har også fått henvisning til rus og psykiatri.
Mine gamle «venner» har jeg mistet mye kontakt med grunnet rusbruken min, da jeg ikke har brydd meg så mye og heller isolert meg, dette ble jo mye verre under corona.
-Jeg slo opp med damen for en ukes tid siden.
Jeg sa til meg selv i lang tid at jeg trengte å komme meg ut av det forholdet, noe jeg helt sikkert har veldig godt av, men jeg har vært et jævla emosjonelt vrak siden..
Jeg har hundrevis av tanker om at jeg har gjort det gale valget, eller ihvertfall ting i feil rekkefølge! Jeg har jo kastet ALT jeg hadde av krykker!
Selvtilliten er på bunn selv om det florerer av matcher på tinder. Trener hver dag, kler meg i fine klær og prøver å gjøre alt jeg kan for å føle meg bra..
Det kommer dager/tider hvor jeg nesten ikke klarer å se utveien av dette!
Jeg vet ikke, jeg griner, og trist som det er så kommer jeg hit fordi jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av hodet.
Fristelsen er også stor for å hive i meg et par piller for å få et jævla avbrekk fra dette!
Jeg vet ikke hva jeg vil med dette, jeg følte vel sikkert bare for å tømme meg litt