Det blir litt enkelt, det her. For det første er det mange grunner til at folk ikke hjelper andre, som ikke nødvendigvis handler om manglende evne til empati. Noen har riktignok liten evne til å leve seg inn i andres følelser, men i stor grad handler det om hvordan man velger å forholde seg til andre. Du kan til en viss grad velge å ta inn over deg andres lidelse, eller velge å snu deg bort.

Videre så er empati kun følelse, at man føler den andres følelser. Empati er ikke handling. Når folk velger å ikke gå inn i andres lidelse, for eksempel ved å gå utenom den sørgende naboen på butikken, tror jeg ofte det handler nettop om at empatien blir for mye for dem, man orker ikke ta det inn over seg, heller enn at man har for lite empati. Man må ha en viss grad av empati for å være motivert til å hjelpe noen, men det at man har stor evne til empati er ikke synonymt med at man faktisk handler hjelpsomt.

Det stemmer at jo nærere en person er (direkte nærhet eller nærhet som i en person vi lett kan identifisere oss med) så er det lettere å føle empati / vanskeligere å snu seg bort. Jeg vet ikke om det er så enkelt som at man liker eller ikke liker noen, jeg tror det handler mer om at man står i en situasjon der man ser den andres lidelse direkte, noe som kanskje ikke er en situasjon du ofte står i med dine fiender. Jeg har vært borti en del folk man skulle tro det var veldig vanskelig å føle empati for, men stilt direkte overfor noens sårbarhet så handler det lite om hvem personen er eller hva vedkommende har gjort, det handler om det du ser.