Så da påstår du også et speilegg med et glass tomatjus om dagen er kreftfremkallende? Du vet at med dette får du i deg alle de 3 stoffene aspartam er oppbygd av, men i mange ganger større dose?
Så har vi E-stoffer, ja. De fleste konserveringsmidlene er der, jo, for å beskytte mot noe mye, mye, mye verre.
– Ellers spiser du tyttebær og multe eller kanskje syltetøy av disse? Har du lurt på hvorfor multe og tyttebær og dems syltetøy så og si aldri mugner? Jo, de fruktene er ganske fulle av benzosyre. Natriumbenzoat er natriumsaltet av denne syra, og er vel det mest brukte konserveringsmiddelet.
– Så kan vi jo ta kaliumsorbat, som er kaliumsaltet av sorbinsyre. Så kan en lure på hvor sorbinsyre har sitt navn ifra? La meg si det slik at det første vitenskapelige navnet til rogn, svensk asal, norsk asal og de andre i asalslekta er Sorbus, der f.eks. rogn = Sorbus aucuparia. Ikke umulig at en finner litt av dette i epler og pærer også, de er tross alt i samme undertribus som asalskelta. Altså de er veldig nært beslektet hverandre.
– Kanskje natriumnitritten i pølsene er farlige da? Jo, hvis du spiser flere kg pølser om dagen, kan det nok hende du får en uheldig effekt av natriumnitritten. Men natriumnitritt er der, for å beskytte mot noe som er millioner ganger verre. Da tenker jeg på botulinbakterien Clostridium botulinium. Denne bakterien produserer det verste kjente toksinet på jord, og de liker ikke natriumnitritt så godt. Bare for å vise sammenhengen, gjett hva det latinske ordet for pølse er?..
..Jo botulus. Botulintoksinet er ikke verre, enn at du kunne ha klart å kverke alle menneskene i Norge og Sverige med ca. 2 gram. Håper det setter ting i perspektiv...
– Du har jo også søtningsmiddelet sorbitol, ja. Da med litt omløp kan du sikkert gjette deg til hva råstoffet der kommer ifra.

Dette gjelder egentlig alle disse stoffene. Standarden til Mattilsynet ved å vurdere et stoff, er se på alle dyrestudier, finne den minste dosen som gir en hvilken som helst negativ effekt, og dele den på 100. Dette er grenseverdien på hvert enkelt stoff.

Men det er noen få unntak. Du har bl.a. aflatoksinene fra 2 arter mugg (Aspergillus flavus og Aspergillus parasiticus), som Mattilsynet har satt en sinnsvakt lav grenseverdi for. Mener den er på 30 / 1 000 000 000 altså 30 parts per milliard med aflatoksiner i mat. Disse muggsoppene vokser på diverse varer i mildere strøk. Der vokser dem på nøtter, mais og mange lignende varer. Aflatoksiner er blant de mest kreftfremkallende stoffene vi vet om, så optimalt hadde grenseverdien satt til 0 ppmilliard. Men da kunne vi heller nesten ikke importert mat..

Men en av de største kreftforskerene (Bruce Ames, som har en måte å sjekke om et stoff er kreftfremkallende oppkalt etter seg) har sagt det slik: Egentlig er antallet krefttilfeller synkende, om en korrelerer for røyking. Altså om vi fjerner røykere fra tallgrunnlaget, så går dette bedre og bedre angående kreft. Men røyking av diverse ting og overdreven alkoholbruk er vi SIKRE PÅ, er kreftfremkallende. Så hva med å slutte med røyking av tobakk og andre ting, sammen med å slutte å drikke, før en klager på kreftfaren av noe som i praksis er oppbygd av aminosyrer (byggesteiner til proteiner)...

Det som er vanligst i bruk til rottegift idag, er stoffet Warfarin. Du kjenner ikke det stoffet så godt nei? I mikroskopiske doser er det ikke farlig, du får mikroskopiske mengder tynnere blod, nesten som etter du spiser en Globoid. I (litt) større doser er det mye brukt som medisin, gjerne under navnet Marevan. Du får dette middelet når du har for høyt blodtrykk. Da har man to alternativer, gjøre så blodkarrene blir større på permanent basis, noe som er umulig. Det andre er å gjøre blodet tynnere, så det renner lettere igjennom de tynne årene. Får du doser, som det er meningen rotta skal ha, så vil blodet miste koagulasjonsevnen. Altså det rotta dør av, er at den blør ihjel. Motgift er faktisk vitamin-K. Stoffet er også lagd av et stoff med navn kumarin "+ nogot attåt". Aflatoksin er også lagd av kumarin, men da med 4 furangrupper til. En annen morsom sak, er at kumarin er det i kanel (derfor har Mattilsynet advart mot overforbruk av kanel), men det er også i myske, artene i steinkløverslekta, gulaks, huldregras og marigras. Der den sistnevnte også er krydder i den polske vodkaen Zubrowka, som smaker litt som eplekake, når den blandes med eplejus (ifølge m0b), nå ser du hvorfor.

Så i innlegget ditt er nok Dunning Kruger-effekten smurt tykt utenpå.