Ja, og det var da også rettens konklusjon. Like faens fordømt er det enkelte som skal ta rassen i forsvar og insinuere at de vi som kaller en spade for en spade og en morder for en morder er urimelige, irrasjonelle og følelsesstyrte. Det hadde nesten vært søtt hvis det ikke var så jævla deprimerende.

Og det som blir rosinen i pølsa hva gjelder den typen argumentasjon er at det er blitt brukt så hyppig og så mange ganger at det eneste det forteller motdebatanten at den som hev hevder motdabatanten er emosjonell selv kanskje ikke er proppfull med empati.