Litt avskrekkende å høre at det kan bli snakk om en uke, samtidig fint å høre at det heller ikke trenger å bli så innmari ille. Jeg får bare vente å se. Den psykiske biten er vel kanskje hardest, når jeg først har normalisert ovenfor meg selv at det er ok å handle i åpne rusmiljøer på åpen dag så er jo terskelen lav for å gjenta. Jeg tenker at jeg lar alkoholproblemet bare ligge/vedvare på ubestemt tid slik at jeg får vekk denne bomturen av et forsøk på å gjøre endring på det problemet. Sov dårlig i natt, men tok en trikketur til Bærum hvor jeg fikk slukt etpar cider (ølsalget åpner 08:00 der). Nå føler jeg meg bra! Skal prøve å holde på den følelsen og ikke krisemaksimere.
Tenker jeg skal smådrikke litt utover dagen/kvelden, men unngå å miste impulskontrollen.

Angående psykedelia har jeg erfaringer med det, stort sett gode, noen intetsigende. Føler ikke det løser problemene mine som ligger bak alkoholproblemet (og nå også et potensielt heroin-problem). Arbeidsledighet og ensomhet forsvinner ikke om jeg tar noe psykedelika er min erfaring. Man kan nok få nye perspektiver, men jeg er snart førti og føler meg ferdig med alternativ egenbehandling.

Uansett er det fint å få støtte fra dere.

"Føler meg ferdig med alternativ egenbehandling".. Ja, litt motstridende da det jo var akkurat det jeg gjorde da jeg åpnet for Heroin som substitutt for alkohol og Cannabis..

Beklager om jeg tar litt plass her.. Men, en oppdatering: Fikk SMS om tilgang. Jeg har seff klart å få kontakter på det korte tiden jeg har brukt. Miljøet liker seff relativt ressursterke oppegående folk som enn så lenge har tilgang på fresk kapital Jeg lar selvfølgelig være å følge den oppfordringen. Jeg drar heller på butikken og kjøper mer alkohol, så får jeg heller ha den søpplete øl-alkis-karakteren å hvile meg på til situasjonen er klarere.

Det gikk heller dårlig.. Men jeg er ved godt mot. Nå gikk det vel 19 timer siden sist inntak, og jeg kan kanskje klare å bedre avstanden til neste gang. Ellers så har jeg rett og slett sett behovet for å flytte vekk fra Oslo. Nå er jeg snart 40. Den fete musikken, kortreistkaffe og sykler uten gir er ikke lenger noe som gir meg noe i hverdagen. Jeg har noe slekt på vestlandet jeg kanskje kan ha som en pitstop. Altså, være åpen om at jeg må rømme fra et rusproblem og at jeg trenger evt. praksis og oppfølging fra NAV. Kanskje jeg er litt naiv, men jeg tviler i det lengste på at Oslo er stedet videre for meg. Vi får se.