Føler med deg, historien min er skremmende lik. Vetta faen hva jeg skal gjøre jeg heller, står helt fast. Alle rundt meg presser meg til å skulle begynne å jobbe igjen, og mener jeg bare ikke har funnet det som er riktig for meg enda, men for min del så virker det egentlig ikke som noen av de aksepterer at jeg er et veldig ødelagt menneske. Som deg, så takler jeg absolutt ikke stress i hverdagen, da går jeg rett i kjelleren etter kort tid og blir der i LANG tid i etterkant.

Syklusen er litt sånn her:
Jobber - mentalt sammenbrudd - depresjon, forverring av alle symptomer - lang tid, litt forbedring - mas om jobb - gir etter for maset om jobb - restart.

Nå sitter jeg her da, og jeg klarer ikke å stå imot det endeløse maset for alltid. Har akkurat begynt å fungere litt normalt igjen, jeg klarer å gå på butikken og se kassereren i øynene sånn halvveis igjen.

Sist gang jeg prøvde behandling fikk jeg bare beskjed av DPS om at "Vi har ikke noe mer tilbud til deg".

Nei, jeg vet ikke jeg heller. Lykke til videre.