Jeg er jo ikke hverken lege eller psykolog og kjenner jo bare saken din utifra det du skriver. Jeg tror kanskje ikke slik du har det nå at du skal vektlegge hva NAV sier om hva som er lurt å gjøre. Kanskje bør du vurdere å ha andre enn bare en fastlege i ditt hjørne i ringen? Feks en psykolog? Utenfra kan det virke som du trenger en grundig utredning, slik at det blir slått fast om du har en diagnose og hvilken diagnose det da er. Angst og depresjon er jo ofte følgeproblemer til andre psykiske lidelser. Feks ptsd, kanskje schizo eller bipolar eller psykose eller noe slikt. Og en på nav har jo ikke kompetanse til å avgjøre om du sliter med noe mer enn angst og depresjon. Utifra hva du forteller så ser jeg ikke bort fra at du kan kompleks ptsd feks. Mange med ptsd kan havne i samme kjøret du beskriver. Rus, dårlig funksjonsnivå som å klare å ta vare på seg selv og takle hverdagslige ting, mye indre kaos, angst.

Snakk med legen din og be om utredning og psykolog. Om du har midler og mulighet kan du gå til privat psykolog for å få fortgang i utredningen, har du flaks finner du kanskje en psykolog som er på listen til helfo over psykologer med driftsstøtte. Får du starte i utredning og behandling hos en privat psykolog med driftsstøtte da betaler du bare samme egenandel som på dps. Dvs det koster deg ikke noe ekstra men er du heldig kan du komme raskt inn og raskt få avklart diagnose.

Ufør er jo en endelig dom. Det er et hvileskjær som gir det økonomisk sikkerhet slik at du får konsentrert deg om å få orden på psyken og livet generelt. Om du i fremtiden blir friskere så kan du jobbe enten deltid som ufør eller gå over til fulltid om du merker du har kapasitet til det. Økonomisk lønner det seg å jobbe. Nær uansett jobb du tar i full stilling vil gi deg minst dobbelt så høy inntekt som du vil ha som ufør.