Sterkt imot. Å ta et annet liv er noe av det verste du kan gjøre. Ironisk nok så er det ofte de som liker å kalle seg selv "rettskraften", Gudfryktige og moralske som er mest for dødsstraff.
Etter min mening så er det sjeldent man finner ren ondskap, og de handlingene som blir beskrevet som de mest ondskapsfulle ofte ikke har ondskap som motiv. Et godt eksempel på dette er en amerikansk seriemorder som over flere år har voldtatt, drept og gjort de mest grusomme former for sadistiske handlinger mot ofrene sine. Tar man å ser nærmere på disse personene så vil man ofte finne at disse er som de er og gjorde som de gjorde som et resultat av å ha hatt en forferdelig oppvekst med både vold og seksuelle overgrep. I tillegg til dette og eventuelt genetiske faktorer så ble resultatet at denne personen opp gjennom årene utviklet svært dårlig impulskontroll/kontroll over egne handlinger og lyster, og hadde begrenset evne til å føle på empati og medfølelse. Men dette er noe mange ikke evner å se. I stedet føler mange på et så sterkt hat mot disse personene på grunn av det de har gjort at de heller vil straffe disse personene og den ondskapen de har begått ved å begå enda verre former for ondskap - Nemlig å straffe noen for ting de i utgangspunktet ikke hadde noen kontroll over.

Ofte så blir dødsstraff rettferdgjort med at det skal være nødvendig for å gi ofrene/ofrenes familie en rettferdig rettsfølelse. Men straff skal aldri være noe man gir for å gi noen en følelse av rettferdighet. Straff skal være noe man benytter for å gjøre denne personen til en bedre person og forhindre at h*n begår lignende forbrytelser igjen i fremtiden.

Den verste formen for ondskap er etter min mening når man begår ondskap til tross for at man er fullstendig klar over hvor galt og umoralsk det er. Noe som gjør ondskap til en av de verste former for ondskap.